GLIMT……….
en blogg om tur, naTUR, store og små opplevelser

7. mai 2017

Kom-igang-igjen-tur

Tone ville gjerne ha litt hjelp til noen skriblerier om padling og jeg trengte virkelig ett spark bak for å komme i gang med turpadling igjen, så dette her måtte bli en vinn-vinn-situasjon. Tenkte jeg.Vi pakker for overnatting sjøl om vi ikke skal overnatte. Men det er en fin sjekk for meg og det kan gi en god vinkling på en artikkel om padling. Pakking i kajakk er en kunstform som- desverre- delvis blir borte når det ikke praktiseres. Men etter litt komling og omkalfatring på baggasjen fikk jeg plass til alt slutt. (Det er mulig jeg ikke hadde fått plass til alt likevel, om jeg hadde husket alle klærne, men det kommer vel på neste tur).

Dagens mål var Litle Kalvøy i Ellingsøyfjorden. Ikke lange turen fra Nørvasundet, men aldeles passelig etter jobb og tidlig i sesongen. Muskelmassen er merbart redusert så fremdriften er sånn passelig. Jeg prøver å skjule meg bak motvind, men når Tone drar fra i en balje av en båt er det bare å innse det. Jeg har bare ikke padlemuskler igjen.

Tone har klinket til og handlet inn blåskjell. For en fantastisk ide- tenk om man kan plukke blåskjell underveis og tilberede? Litt grønnsaker, masse fløte- og vips for ett herremåltid. Tror jeg må ta med meg Tone på tur flere ganger! Det smakte i allefall aldeles fortreffelig. Servert i lag med en øl var det i grunn en helt OK måte å tilbringe en torsdag ettermiddag på i godt selskap. Men april er så ymse- så sol blei til vind blei til snø blei til sol og vindstille igjen. I akkurat passe tid til vi skulle  sulle oss hjem igjen.

Men så var det dette med vinn-vinn. Tone og jeg har fått pratet endel om padling, hva vi kan skrive om. Jeg har fått luftet skrotten på aldri så lenge, og det kunne i grunn vært starten på en fin padlesesong. Men nå blir det landligge og inaktivitet på ubestemt tid. Sittestillingen i Romanyen har trigget en menisk som allerede har fått seg en kakk (den kan du lese om her), og kneet er fremdeles hovent en uke etter. Jeg antar jeg må under kniven, så vi får se hvordan det går fremover. Men bortsett dra det, var det jo en fin tur da! Og forhåpentligvis ikke sesongens siste.....










18. april 2017

Bukta (Øksfjordbotn, Finnmark)

Broderen trenger assistanse når det gjelder hus, og befaring i Finnmark er såpass sjelden kost at et jobbrelatert blogginnlegg er på sin plass. Dessuten er det så som så med turlivet for tiden.

Finnmark er den landsdelen som blei hardest rammet under krigen. Mot slutten av krigen når Tyskerene begynte å trekke seg ut, etterlot de seg et Finnmark i ruiner- mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen blei brent og ødelagt, og etterlot seg  60-70.000 hjemløse finnmarkinger (Om brent jords taktikk i Finnmark kan du lese mer om her ). Kort fortalt fikk norske myndigheter det travelt med å gjenreise landsdelen etter krigen, og for å gjøre det mest mulig effektivt blei det etter en (arkitekt?)konkurranse utviklet en hustype tilpasset landsdelen, som egnet seg for ferdighusproduksjon. Resultatet: enkle funksjonelle hus på rundt 60 m2. Det tidligere mangfoldet i arkitekturen forsvant, og blei erstattet av en rekke nokså like hus over hele landsdelen. Mer om gjenreisningshus i Finnmark finner du her.

Huset i Bukta er et slikt gjenreisningshus. Satt opp -52. Sansynligvis fort og gale. Her har det ikke vært tilgang til utsøkt materiale eller tid til finesse. Alt er enkelt og grovt. Men det funker og har sin sjarm. Disse husene har gjerne blitt forsømt ettersom tiden har gått, men nå virker det som om interessen for dem og historien bak begynner å ta seg opp igjen. Og det er bra- for dette er en viktig del av norsk krigshistorie.

Så nå har jeg altså målt opp, dokumentert, tatt bilde av, drodlet, tenkt, diskutert i det vide og det brede med broderen, sånn at vi har fått lagt en slags plan. Og slikt krever enormt med energi. Helga blei rimlig intens, og turplanene utgikk relativt fort. Da er det jaggu meg bra at borderen har båt så man kan få sett seg litt om likevel. Det er ganske flott i området rundt Øksfjord og, ikke sant?



Typisk gjenreisningshus tv. Utsikt fra terassen mot Øksfjordbreen

Hurtigruta observert rett utforbi Øksfjord tv. Tverrfjord th.

Tilbakeblikk mot Øksfjord tv, og i retning Lopphavet th.

Broderen tv. Hurtigruta (trollfjord) th

Tverrfjord. Bare idyllen.



15. mars 2017

Lofoten

Det er mulig det er jeg som begynner å bli gammel, men det ER litt pes med blogging. Så jeg har lurt på å konvertere til kun Instagram. Legge ut et bilde i farta liksom. Men så synes jeg selv det er såååååå kjedelig å få en drøss bilder i feeden min fra en og samme tur, så hvor ellers enn på en blogg kan man gjøre det uten at det blir for kjedelig? Turen til Lofoten for å besøke Lene blei så full av flotte inntrykk av rå natur, at jeg ikke kunne la være å lage et blogginnlegg om det. Testet GoPro`en på ski for første gang gjorde jeg også- ikke noe selfiestang, men med litt over middels lange armer og et lite stativ funket det greitt likevel.

Skitrekk oppover fra Svolvær, noen høydemetre og en passelig overkommelig tur for en sliten sjel første dagen. Det er luksus å kunne ta seg en tusletur og samtidig oppleve alpine fjell så det holder. Og ettersom skiformen ikke er allverden må man variere. Så neste dag blei det fottur på Skrova. Mariann hadde tatt seg en tur fra Vesterålen for å joine oss på turen. Det er utrolig artig endelig å få hilse på et kjent fjes på ordentlig! Heldigvis hadde hun samme ambisjonsnivå på tur som oss- så med tida til hjelp blei det faktisk en topptur ut av det. Svimlende 281 moh og akkurat såvidt innafor det jeg makter nå om dagen. Henningsvær må man jo besøke når man først er på disse kanter, og kafebesøk på Lysstøperiet var en fin avslutning på dagen.

Tida går jo som kjent alt for fort- jo eldre men blir jo fortere går den. Så før jeg visste ordet av det var det på tide å reise hjem igjen. Men utrolig kjekt å kunne besøke Lofoten igjen- sånn ca 24 år siden sist gang.........

Mariann sin rapport kan du lese om her.



Tur til Nøkksætra







Topptur på Skrova





Takk for turen Lene!



18. februar 2017

Vinterferie

Litt lenge siden, men ikke såååååå lenge siden vinterferien. Første tur i år med ski på beina. Det er bare helt katastrofalt altså. Men en bitteliten skitur er bedre enn ingen skitur. Eldstemann og jeg valgte å renne hele veien ned igjen til bygda etterpå. Huhei hvor det går, sier jeg bare. På bilvegen gikk det i ca 180 (føltes sånn jaffal), og i skogen var det litt hinderløype nedover, med trær som hadde tatt kvelden sist det var stom. Og lite snø sånn generelt, så skia fikk seg noen kraftige riper i sålen. Men men. Det tåler vi. Kjekt var det i allefall.








4. februar 2017

Endelig litt padling!

Henger litt bakpå med både blogging og turliv for å si det litt forsiktig, men bittlittegranne turliv har det vært. Blandt annet en tur rundt Giske i lag med Ann. Jeg har ikke sittet i kajakk på aldri så lenge av ulike årsaker, så litt spent på padleformen. Men det gikk greitt- teknikken har bedret seg siden første gang jeg satt i kajakk så manglende styrke i skuldre og arm lot seg kompensere med tenikk. Og i Greenlanderen dovner ikke foten bort heller. Uplanlagt surf fikk jeg også ved Kvalneset- uten at jeg kolva. Og så fikk vi se haugevis av sel- jeg tror det må ha vært havert. Jeg har aldri sett så mye sel samlet på en gang, ved Giske før, så det var litt kult.

Alt i alt en fin tur mao.