GLIMT……….
en blogg om tur, naTUR, store og små opplevelser

11. juli 2017

Mellom bygene: Flåvær

Det nærmar seg ferie, og tur til Hoddevika med kajakk, born og spetakkel har vore plotta på kalenderen lenge. Men været er ustadig. Det skiftar mellom Ok til regn i uante mengder. Når onsdagen kjem gir vi opp prosjektet. Det vert husarbeid med opning for ei padleøkt om været tilét det.

Laurdag og fortsatt regn og grått. Mildrid er gira på padling uansett, og yr melder om lettare vær ut over dagen. Lite vind = moglegheit for Flåvær. Eg er med! Vi startar på Jensholmen ved godt mot. Yr ser ut til å halde ord og med opplett i syningom glir vi utover på stille vatn. Vi rundar Herøya og Flåvær kjem til syne, like lekker som alltid. Og om ikkje sola skin, så er det i allefall opplett.

Eg kjenner at gleda ved havpadling så smått kjem sigande att. Padlemuskulaturen er langt i frå på plass, men turen går lettare enn forventa. Pause ved fyret- åffcårse, med utsikt til Stadt. Ikkje lange biten over (ca 25 km), men eit av dei mest vérutsette stykka langs kysten. Praten går og før vi veit ordet av det har det gått eit par timar. Kjekt! Tilbake vert vi velsigna med vind i ryggen og medsjø, så sjølv om armane har vorten lange går det rimelig greitt.

Fin tur var det i allefall, i særdeles godt selskap! Og trua på havpadling har langt på veg komme attende!







2. juli 2017

Midtsommer!

I år som i fjor var jeg med å arrangere kajakkaktivitet for barn på Midtsommardagane i Norddal. Litt gråere og mer vind, så den store etterspørselen etter å få padlet kajakk uteble. Så da tok vi i mot et par franske turister også. Hvor den ene på mirakuløst vis klarte å kolve. Nå har jeg ikke øvd meg på kammeratredning på over ett år, så det tok noen sekunder før jeg kom på hvordan dette nå funket igjen, men etter mye styr og språkvansker klarte jeg å hale fyren igjen opp i kajakken igjen til stor applaus fra land. Ikke veldig elegant og langt fra læreboka, men det gikk. Kjekke timer var det nå i allefall, og fin oppladning til Sliningsbålet seinere på kvelden.

Bare en liten oppklaring sånn aller først- i år var sommersolverv onsdag den 21.juni, St.Hans (eller Jonsok som egentlig er et finere navn spør du meg) fredag den 23.juni, og egentlig den dagen vi feirer sommersolverv, mens brenning av Slinningsbålet, som egentlig er et Jonsokbål, i år var på lørdag 24.juni. Ikke lett å holde styr her altså.

Det er veldig fint å bo slik til at man har god kontroll på når det er på tide å komme seg avgårde. Og ett sted rundt kl.11 på kvelden var vi klare til å padle utover. Lettere rotete sjø utover grunnet horder av båter som kjørte til og fra i ett sett, men vel fremme var det rolig. I utgangspunktet var jeg litt skeptisk til å menge meg med de store gutta med motor, men det skal de ha båtfolket i Ålesund- rundt Slinningsbålet oppfører de seg. Alle tok hensyn til alle, og det som var av bråk foregikk på land.

Vi timet det ganske perfekt. Fikk med oss den gjeveste delen av bålet, hold ut til det ramlet sammen og vel så det, mens de som kom tidligere var gått lei og reist hjem igjen. Litt chilling ved nausta før hjem igjen i den relativt lyse sommernatta. Fabelaktig kveld i godt selskap Og som Lene så treffende sa det- ikke ofte jeg får padlet i flere timer før jeg har stått opp!



GLIMT fra Midtsommardagane i Norddal:






GLIMT fra padletur til Slinningsbålet:







Og selvsagt måtte nokken i bålgjengen ta seg en dukkert!


11. juni 2017

Rulletrening i Tovågen

Tre veker sidan operasjon i kneet, og eg undrar sjølvsagt på om det går like greitt å rulle som å padle. Fest fredag kveld, og litt optimistisk gjekk eg heim att framfor å ta drosje- noko eg definitivt ikkje skulle ha gjort. Så laurdagen gjekk det litt seint unna og formen var kanskje ikkje heilt på topp. Men rullast skulle det! Det endte opp med grilling i staden, slarv på sofaen og overnatting, men med dei beste intensjonar om rulling dagen derpå.

Eg kryssar ikkje fjorden med kajakk på taket berre for å grille. Såklart vi skal rulle! Eg har faktisk ikkje rulla sidan i desember i fjor så eg er litt spent. Bestemmer meg for ikkje å tenkje og testar  standardrulla, først på eine, så på andre sida. Godkjent. Litt pause og utforsking av området. Tovågen er ein idyllisk liten våg. Så testing av shotgun både sider- godkjent! Norsaq og håndrulle- godkjent dei med, rett nok berre på godsida.

Mildrid kjøyrer gjennom heile repertoaret sitt. Er ikkje heilt nøgd. Men ho har rulla like lite som meg det siste året, så det er ingen grunn til å henge med nebbet når ein klarer albogerulla etter eit halvt års pause! Dessutan vert vatnet stadig varmare og no er vi i siget att! Ein liten time er nok. Eg fikk til meir enn eg hadde håpt på, eg unngjekk hjernefrys, og kneet tolte det sånn høveleg bra. Eg tenkjer det er godt nok. Og vel så det!











10. juni 2017

Rekovalesenspadling rundt Giske- atter en gang

Når lysten til å havpadling er større enn evnen er Giske svaret. Giske er fin på den måten at man kan komme seg på land hvor som helst, når som helst. Og det er jo greitt når man ikke helt er trygg på om man orker å padle rundt.

Ragnhild og jeg starter så kjekt i bare stillongsen. Litt for varm med 20+ og tørrdrakt. En stund i alle fall. Men det friskner litt til så vi tar en teknisk stopp ved Øydegardshamna, så jeg får trekke på meg tørrdrakten. Lurt- for i det vi runder Kvalneset går det hvitt utpå. Med litt skrekkblandet fryd gir jeg meg i kast med bølgene og paddemark, vel vitende om at jeg fremdeles ER rusten og at jeg padler greenlanderen. Og at det er et stykke før vi er forbi området med grunner og stein.

Men det går helst bra. Teknikken sitter i ryggmargen, og selv om jeg får hjertet i halsen når sjøen slår over kajakken fra siden, går det jo bra likevel. Men nerver til å ta bilder fra dette strekket har jeg ikke. Og Ragnhild får beskjed om at hun bare må prate, men jeg jeg har altså nok med å konsentrere meg om å holde balansen om jeg ikke skal svare også. SÅ avansert har jeg ikke blitt ennå!

Når vi kommer til småbåthavna på sørsida er vi i le for vinden, og det er bare sjarmøretappen igjen. Fint å avslutte med rolige forhold. Og fint å kjenne at gleden over padling er på tur tilbake. Og at kneet blir bedre fra dag til dag.






3. juni 2017

Pinglepadling i Ellingsøyfjorden

Min optimistiske "komme-igang-igjen-tur" for en måneds tid siden endte i meniskoperasjon etterhvert. Nå er det drøye to uker siden operasjonen og jeg er lei av å være inaktiv. Så med besøk som er innstilt på litt kort og rolig padling og relativt gode værmeldinger må man bare nytte høvet. Men med så lite padling som jeg har bedrevet siste året i kombinasjon med et kne jeg ikke helt kan stole på, kjenner jeg at "friske forhold" utgår. Og når Giske rundt er uaktuelt, hvor padler man da? Jo- i Ellingsøyfjorden. Som jeg i utgangspunktet synes er kjedelig.

Etter litt chatting med kjentfolk og synfaring fra bil, tror jeg at jeg kan si at jeg har fått bra oversikt over hvor det er greitt å sjøsette kajakken langs den fjorden nå. Inkludert der det ikke er mulig lenger er pga. rotvelt. Og det var litt dumt, for da kunne vi ikke padle inn mot de gamle steinbruene.

Men hva skal man med en potsensiell fin tur, når man kan plaske på inne i Juvågen? Friskt på sjøen her og. Og i allefall på utsiden av Mørkesetholmene. Greenlander, grønlandsåre og dårlig kne er ingen heldig kombinasjon i lag med vind og krappe fjordbølger. Kjapp retrett bak holmen. Innsidepadling er kanskje heller tingen i dag. Men så har lysten til å bli fortrolig med med elementene tatt over, og når vi er ferdig med innsiden av holmen padler vi utsiden tilbake. Småsurfer og har hjertebank. Men det gikk jo greitt! Smetter inn bak holmen igjen og roer nervene litt. Innsidepadling forbi holmen og vider langs neste. Eksponeringsterapi er visst tingen, så kanskje vi skal padle rundt denne og? Jepp- det gjør vi. Litt mer kontrol og litt mindre adrenalin. Det kjæm sæ med andre ord!

Men etter å ha virret rundt inne i Juvågen halvannen time har skrotten fått nok. Jeg er fornøyd og besøket er fornøyd.Og kneet gikk det aldeles strålende med.