GLIMT……….
en blogg om tur, naTUR, store og små opplevelser

14. februar 2016

Sulavardane (776 moh)

Yr melder finevær og eg er gira på tur. Gjerne ein fin, men lett topptur i Sunnmørsalpane. Eg spør meg rundt, men anten skal dei på jobb, har andre planar eller er sjuke. Ikkje er eg gira på å gå tur i ukjent lende aleine heller, so what to do? I det eg er i ferd med å skrinlegge heile toppturen tikkar det inn ei melding frå Kenneth- bli med på Sulavardane? Oh yes! Invitasjonen kunne ikkje vore meir beleilig!

Eg ser bort på Sulavardane frå stoveglaset kvar dag, men har enno ikkje vore der på vinteren. På avstand ser Sula rimelig kjedelig ut og slår meg ikkje som noko topptureldorado. Men så feil kan ein ta. Vi startar på Eikrem og følg vegen oppover mot Rollonhytta. Eg var her på bar bark i jula, ein flott tur det og, men no når det heile er dekt med snø ser eg kor vakkert her eigentleg er. Furuskog, åpne glenner og mjuke, runde fjellformasjonar slik eg er vand med heimefrå. Føret lovar godt. Fin og fast såle i botn, pudder oppå. Vi tar det jamt og roleg, pausar litt ved Rollonhytta før vegen vidare fortsett i åpent lende og skog går over til å verte fjell.

Vi er ikkje komme langt før utsikta vert formidabel. Vi ser nesten heile Sunnmøre! Alpine toppar, hav, snø og påskesteming- kan det bli betre? Mot Rundehornet vert det litt brattare, men vi tek det roleg så det går greitt. I siste slakke bakken mot Sulavardane tek vinden godt tak, og oppe med varden kjennes lufta som kvasse nålestikk. Fort av med fellene, på med skia og nett att.

Når eg no først skal teste randoneeski for aller fyrste gong kunne eg nesten ikkje fått det meir optimalt. Litt fokksnø øverst, men ellers finfine forhald, passe bratt og kyndig selskap. Kenneth tipsar og eg konsar. Huhei kor det går! Men gud hjelpe meg kor det svir i låra. Eg må stoppe både tidt og ofte, men heldigvis er Kenneth av den tolmodige typen og eg kjem meg heilberga ned att.

Sula har fått seg ei stjerne etter denne turen. Kort veg heimefrå, overkommeleg både bratt og langt, og ikkje minst ein formidabel utsikt kor du enn måtte snu deg. Her kjem eg heilt klart attende- eg må berre trene litt meir i bakke først.....

Takk for turen Kenneth- eg vert gjerne med på fleire :)



Flott furuskog oppover mot Rollonhytta

Rollonhytta tv, og Kenneth med Sunnmørsalpane i bakgrunnen th

Mot Rundehornet

Mot nord og Ellingsøyfjorden tv, vestover og padleparadis th

High as a Kite (?)- nokon tek snarvegen oppover tv, og teambilde th

Padleparadis er lekkert også sett frå denne vinkelen.
Godøya midt i bildet med Vigra i bakgrunnen, Giske tv og Erkna lengst ute og tv.
Bak og til høgre for varden: Lepsøya, Haramsøya, Skuløya.

Greie toppturar i fleng nordover tv, og pause på veg nedatt ved Taustuhytta th.

8. februar 2016

Eitrefjell (Ørsta)

Therese er på når det gjelder treningsturer. Denne gangen med ski og telt av typen lavterskel, men passe langt og bratt nok til at de mindre spreke av oss (undertegnede) får blodpumpa i gang likevel. Vi starter med utgangspunkt på Bondalseidet og følger oppkjørt løype innover og oppover. Det går jevnt og trutt oppover, men 20 kg på ryggen merkes. Riktignok ikke så mye som forventet, men det innbyr ikke til noe tempo akkurat. Vi finner en passe fin leirplass oppe ved Korsvatnet. Håpet er å våkne til finvær og utstyn mot Hjørundfjorden og alle dets herligheter neste dag, men først er det mat og kos rundt bålet.

I løpet av natta blåser det litt opp. Så går det over til snø og litt mer vind, før væromslaget er komplett med vind og regn. Så mye for den planlagte frokostutsikten! Mens Anders og Therese må tidlig opp for å rekke vakta i skitrekket, ser Linda og jeg ingen grunn til å haste avgårde. Vi tar livet med ro, og innen vi er klare for avmarsj er været blitt nesten greitt.

Nedover går det overraskende bra for oss begge. Linda med pulk og jeg med tung sekk. Det hjelper såklart med nyoppkjørt løype, men ingen av oss ramler og det gir plusspoeng. Jeg og nyskia (Åsnes Nansen) blir stadig bedre venner på vegen nedover, og når jeg har avtalt å møte resten av familien i skitrekket er det fjellskia som blir med. Etter 2-3 timer i barnebakken og testing av telemarkformen (kan bli bedre) har skrotten fått sitt og sinnet påfyll. Konklusjonen er at formen er stadig stigende, men med potensiale til å bli bedre. Og at 24-timerstur konseptet fungerer til fjells også!

Takk for herlige timer i lag! Det gledes til neste tur :) Men spørs om jeg ikke snart må legge inn en padletur først......