GLIMT……….
en blogg om tur, naTUR, store og små opplevelser

30. juni 2015

Grunnkurs Hav

I fjor holdt jeg mitt første Grunnkurs Hav med, Mildrid som erfaren og trygg backup. Slitsomt, lærerikt og gøy. Såpass lærerikt at jeg hadde lyst å holde kurs i år også. Med Mildrid selvfølgelig. Knallvær og 13 spente deltakere møtte oss i Kjeldsund på lørdag. Etter utdeling av utstyr og en bli-kjent-runde er det ut på vannet. Litt forsiktig i begynnelsen, men vi snirkler oss langs land og tvinger deltakerene til å manøvrere kajakken. Vi tester grenser ved sideveis forflytning og sniker inn fremdriftsteknikk underveis. Pause i sola og så tid for bading. Egenredning og kammeratredning går som en lek, men i kampens hete mister to av oss solbrillene våre, hvorav det ene paret lokaliseres på bunn og fisket opp igjen!! Desverre var det ikke mitt par....

Dag to er det tur i Eiksund. Samtlige gjør gode og fornuftige vurderinger i planleggingen. Dette lover bra! Underveis fortsetter vi der vi slapp i går. Bevissgjøring på hva man gjør med både bein, overkropp og kajakk. Kjenner litt på effekten vind har på kajakken. Pauser. Leiker litt. Bytter kajakk i rom sjø og får erfare at ulike kajakker har ulike egenskaper, og at det som passer for meg nødvendigvis ikke passer for deg. To klarer tilomed å knekke rullekoden! Blir alltid litt misunnelig på sånne som får det til med en gang.....Gruppedynamikken denne gangen er helt utrolig bra. Her hjelper vi hverandre og passer på at alle er med. Byr på oss sjøl og lar praten gå om løst og fast. Jobben vår blir utrolig mye lettere med en sånn gjeng og gleder et padlehjerte!

Litt mindre stress med forberedelsene i år merket jeg. Jeg er rett og slett blitt litt tryggere på meg selv. En ting er å vite at det padletekniske sitter, men like viktig er det å kunne formidle det man faktisk kan. Og ikke kan. Ombord og ilandstigning fra brygge foreksempel er ikke min sterke side. Så jeg havnet selvfølgelig i sjøen i ett - til mitt forsvar- uppmerksomt øyeblikk...........Jadda. Her må det øves mer til neste år altså......

Det ER slitsomt å holde kurs. Forberedelser i forkant, sjauing av utstyr både før og etter. Være oppmerksom og tilstede absolutt hele tiden. Puh! Men du verden så lærerikt. Det er faktisk verdt det. Særlig når det er fin vær i tillegg. Så får jeg bare håpe på at deltakerene er fornøyde de også!

Takk for ei flott og lærerik helg!










24. juni 2015

Smak av sommer!


Været har ikke vært det aller beste, men det er gode værmeldinger for helga. Mildrid og Trygve lurer på om vi vil bli med på telting. Det vil vi såklart, og to unger, utstyr og kajakk blir stablet i høyden og så bærer det avgårde. Trygve har fått seg ny båt. Med motor. Dermed hives ungene i båten, mens Mildrid og jeg tar hver vår kajakk, fyllt til randen av alskens remedier. Kvitøya here we come! Teltplassen er opptatt når vi kommer frem, men vi finner kjapt en ny. Og enda etpar til når vi går en runde seinere på kvelden. Grilling, bading, rekognosering, frokost i det fri, soling, mer bading og så retur. Det er ikke alltid man trenger å fylle dagen med aktivitet for å få en god opplevelse. Noen ganger er det godt bare å være til. Ungene koste seg. Vi voksne koste oss. Og best av alt: vi fikk smaken av sommer!




Kl.03:00 til venstre og kl.05:00 til høyre

Kl.03:00 til venstre og klokken 05:00 til høyre

Kl:03 til venstre og kl.05:00 til høyre. Noen ganger er det lurt å fortøye....

Kl 05:00








6. juni 2015

Tant og fjas ved Langevågsholmane

Therese skal ta ta aktivitetsleiarkurs og treng å repetere på padle- og redningsteknikkar. Eg har teke kurset for nokre år sidan..........og treng å repetere. Så når jentene hadde planlagt litt tant og fjas var det berre å hive seg med. Det er berre å slå fast at redningar og teknikk er noko ein må halde på med jamnt og trutt, og ikkje eit par gangar annakvart år. Kunnskapen forsvinn om ein ikkje held det ved like. Tid til ei junirulle vart det og- den satt sånn nokonlunde- men det er nok på tide å gå litt grundigare til verks her og.

Uansett- både kjekt og nyttig var det. Neste gong må det øvast i større forhald!










2. juni 2015

Med Sunnmørsposten på slep

Forleden tikket det inn en melding på messenger fa en journalist i Sunnmørsposten: "Hei! Jeg er journalist i Sunnmørsposten og jobber med en sak om kajakk. Har blitt tipsa om deg og bloggen din, og ser du er veldig aktiv........Jeg lurer på om du kunne tenke deg å hjelpe meg med reportasjen min!".

"Oi!" var det første som slo meg. Deretter "Ø...hva f... gjør jeg nå?". Så da blei det til en prat pr.telefon for å få litt klarhet i sakene. Om jeg kunne tenke meg å stille til intervju? Eh...........jo........ja, kanskje det........? Og før jeg hadde vett til å takke nei var avtalen i boks. 

Ok. Hva gjør man når man er er på veg så langt unna komfortsona som det er mulig å komme? Jo- man prøver selvfølgelig å normalisere situasjonen ved å invitere journalisten med på padletur så jeg i det minste er på hjemmebane. Men litt sliten etter pinsepadling i Solund så planen om padletur utgikk, derfor blei det en prat og en kaffi i fjæra på Giske i stedenfor- det er hjemmebane det også på en måte.

Men hva skal man velge å prate eller skrive om? Padling er så mangt: valg av kajakk, sikkerhet, utsyr, fine padleområder, type padling, risikovurdering etc. Og så vet jeg at dette skal presenteres i avisa, og leses av folk med kanskje null padleerfaring, uten at jeg skal bli oppfattet som overdratmatiserende eller blærete bessewisser (Nei, jeg synes ikke padling i Ellingsøyjorden er så spennende lenger, men jeg kan jo ikke akkurat anbefale hvem som helst å dra til Alnes heller, ikke sant?). Men jeg tror hun fikk med seg det viktigste, sjøl om jeg nok pratet høl i huet på henne før jeg kom til poenget.....

Det var nå uansett en artig opplevelse, og ganske hyggelig likevel. I skrivende stund venter jeg i spenning på papirutgaven som kommer når jeg minst aner det (har ikke turt å spørre). Og så trøster jeg meg med at de fleste som leser avisa forhåpentligvis glemmer det nokså fort igjen etterpå........
Anyway- link til nettutgaven kommer her etterhvert så kan dere vurdere sjøl. Og jo- det var gøy å bli spurt. Sånn egentlig.....

 En stykk blid journalist med notatblokka klar. Med pakkposer etc. strødd utover blir det litt som på padletur likevel.
Kokekaffi på stormkjøkken blir aldri feil, sjøl uten kajakk. Og en ny opplevelse for journalisten.


HER er endelig linken til Sunnmørsposten sin interaktive nettversjon! Ikke så værst?