GLIMT……….
en blogg om tur, naTUR, store og små opplevelser

30. mai 2015

Pinsepadling i Solund

Dag 1: Hardbakke-Råkneset

Det er Pinse, jentene har planlagt tur og været er meldingene er elendige. What to do? Tur såklart! Gjengen er skjønt enig om at været er ingen hindring. Vi bryter oss opp tidlig fredag morgen og setter kursen for Solund. Et fantastisk konglomerat av småøyer hadde jeg nær sagt, ettersom bergarten her består av ....eh...konglomerat, ytterst ute på nordsiden av Sognefjorden.

Etter pakking i solskinn (!) legger vi avgårde i retning hytta til Sogndal Turlag -Råkneset - akkurat tidsnok til å få med oss høljregnet. Like greitt å overnatte innomhus første kvelden....Råkneset er DNT sin vestligste hytte- ein gammal husmannnsplass på rundt 250 år. Husa på tunet er fredet av Riksantikvarenen hvilket betyr at man må bruke det med andakt.




                    Foto: Kristin

Foto: Kristin


Dag 2: Råkneset-Olderkalven-Ytrøyna-Gildreneset

Neste dag er været bra. Litt vind og ikke aktuelt å padle på yttersida eller i retning Utvær, men ellers fint. Det som ikke er så fint er hodet. Migrene på vei......mmmmmm- ikke bra. Vi Snirkler oss utover mot Olderkalven og Langøyna via holmene rundt Færøyna. Målet for dagen er å finne Grønhelleren nede i Ytre Steinsundet, men først må vi ta en sniktitt mellom holmene og ut mot yttersida ved Ytrøyna. Friskt! Så var det denne Grønhelleren da. Vi får gode råd på vegen av en lokal helt og regner med at dette blir lett match. Men den gang ei. Vi leiter og leiter, både fra sjø og land mens migrenen strammer grepet rundt skallen. Til slutt gir vi opp, og jeg kan endelig krype inn i teltet og stupe i soveposen.












Dag 3: Gildreneset-Dalesundet-Stokkevågen-Råkneset


Vi våkner til regn. Det bøtter ned og sjøen går hvit. Nå er det Kristin sin tur til å ha migrene, og siden det ellers mangler på motivasjonen til å sloss mot vinden legger vi oss værfaste noen timer. Studerer kart, slumrer, spiser sjokolade og slumrer litt til. Når vi ikke gidder å dra oss lengre har vinden løyet, og innen vi er på vannet igjen har det pinadø sluttet å regne også! Vi er jaggu gode på timing.

Vi soser rundt og tar det rolig oppover Dalesundet igjen, tar en kikk inn i Stokkevågen der Lene serverer en artig historie om gull og sjørøveri, og snirkler oss tilbake til hytta på Råkneset igjen. All steinen i Solund til tross- der er mye våtmark der det er aktuelt å telte, dessuten har vi ingen ting å bevise. Comfort here we come!








Dag 4: Råkneset-Avløype-Hardbakke

Mandag og det nærmer seg slutten på turen. Migrenen har returnert, vi har lyst til å se en hel del før vi må rekke ferga går 15.20. Ingen god kombinasjon. Men Lene er ambisiøs, og vi rekker en tur opp Råkesundet til nordsiden av Avløypet, ned Lågøysundet før en liten pause i Gåsevågen (tror jeg) før innbinding i taulag og noe så inn i h...vete med padling for å rekke å være i land til kl 13.00 (som beregnet kvelden før). Ca en time før det egentlig var nødvendig, men det er nå greitt å bomme på tida når det er den vegen, dessuten er det sabla god trening.....i allefall for Kristin som var fremst.








Landskapet i Solund er helt fantastisk, og utrolig spesielt. Å padle mellom alle disse småøyene er som å være en lilliputt på besøk i kjempenes land fra Gullivers Reise- svære kampesteiner danner øyene, og oppå dem igjen har breen lagt igjen mengder av store steiner før den trakk seg tilbake etter siste istid. Det ser virkelig ut som om det er en kjempe som har gjort jobben. Jeg har på langt nær sett alt, og det er øyer nok å utforske til pinsepadling i flere år fremmover.

Lene hadde gledet seg til å vise oss Solund i solskinn og finevær. Slik blei det ikke. Vi hadde mye vær og vi fikk ikke sett Utvær. Men en tur blir jo ikke bedre enn det man gjør den til. Vi har vært flinke på planlegging og timing underveis og gjort det beste ut av hver eneste kilometer. Upåklagelig humør på alle sammen og ingen syting over været. Bare en gjeng med løsningsorienterte damer! Sånt kan jeg like og jeg gleder meg allerede til neste tur. Uansett vær! 

Takk for turen damer!

Lene sin versjon av turen kan du lese om her, og her, og her.

15. mai 2015

Himmelsprett, telting og testing av Avocet

Så var det dags for 24-timers husmortur med Mildrid igjen. Skjønt- ikke alle er enige i begrepet. Ivrig som jeg var etter å legge bilder fra leiren ut på fb repliserte Tore at "...nå padler du så mye at husmortittelen er blitt temmelig utvannet". Hehe, vi padler muligens mer enn de fleste med mann og tre barn hver, men jeg skal love deg- vi gjør nok akkurat like mye husarbeid som de andre damene fordiom. Vi prioriterer bare bort shopping i byen og interiør og sånt. I grunn så regner jeg med at kommentaren var ment som skryt. Og utslag av litt misunnelse.

Anyway- Mildrid har investert i en Avocet i glassfiber. Med glitter og greier- den ser bare griselekker ut. Og ettersom Mr. Romany og jeg har våre opp- og nedturer som andre par, var jeg gira på å teste ut Avoceten i fall det skulle vise seg at gresset er grønnere osv. I begynnelsen føltes den litt mer tippy enn Romanyen, men det gikk nå over etter ei stund. Litt mer rullende i bevegelsene- som ei god gammeldags redningskøyte for dem som har vært til sjøs i en sånn en, enn Romanyen som svinser hit og dit i bølgene uten å rulle. Men der Romanyen stamper går Avoceten silkemjukt. Akkurat det kan jeg godt venne meg til. Kontakten med skroget er god, men annerledes enn i Romanyen. Jeg må nok rulle den en hel del før jeg kan si om det er en god eller dårlig ting.

Pakkingen var definitivt annerledes- her må jeg øve før hver ting finner sin plass. Og sjøl om ovale luker har sine fordeler, har jaggu meg de runde til Romany det også. Foreløpig holder jeg til min overraskelse en knapp på de runde, tette, lette-å-få-på-lukene fra NDK, fremfor pakkekomfort og komlete-å-få-på-og-av-lukene til Valley. Ellers kan jeg godt like Avoceten. Det tar tid å bli godt kjent med en ny kajakk, men første daten var ok. Litt famlende utforsking av skeg og ikke skeg i vinden, men jeg regner med at dette en sånt man gradvis finner ut av. Om den utkonkurrerer Romany? Nja. Ikke riktig ennå. Den må nok testes mer under ulike forhold før det er aktuelt i allefall.

Og selve turen? Været blei som det blei, uavhengig av yr.no. Ingen av oss hadde lyst til å sloss mot nordavinden, så vi gjorde helomvending på de opprinnelige planene og valgte den trygge, gode og velkjente teltleiren innaskjærs (Kvitøya). Neste dag fortsatte vi innover med vinden i ryggen videre til Kjeldsund, sosa litt rundt holmene der før vi grunnet logistikkmessig flaks, kunne overta bilden til Olea og kjøre tilbake til Ulsteinvik igjen. Ingen superlang tur altså, men ettersom det er langt bedre for den mentale hygienen å sose rundt i skjærgården enn å holde på med interiør og sånt, kan jeg ikke si annet enn at det var vel anvendt bruk av tid. Husmortur eller ei.












11. mai 2015

Mikrotur til Eika

Det er ikkje alltid turen treng å være så lang for å være god. Therese og eg padla nokre hundre meter bort til ei vik på Eika, tende bål (ikkje lett med lite og våt ved pluss regn.....), og for utpå att for å øve på eigen- og kammeratredning. Lenge sidan sist no, og det gikk ikkje nett så fort som det burde. Men det gjekk. Om eg ville klart meg i litt bølger er heller tvilsamt, så her må det øvast frammover. Men mairulla- den satt som eit skot!

Therese måtte avgarde i bursdagskalas og for innover att, men eg hadde ikkje vidare lyst heim riktig enno. Eg fortsette med bålfyring ei stund før eg la utpå att, og tok ein liten kikk i nokre andre viker før heimturen. 5 timar i frisk luft og 11,5 km med padling. Utruleg kor virrepadling kastar av seg i kilometer. Jadda. Fin tur i godt selskap- både med og utan padlekompisen :)