GLIMT……….
en blogg om tur, naTUR, store og små opplevelser

24. november 2015

Hvalsafari i Tromsø

Det er vår i landet, men datoen for hvalpadling i november er allerede satt. Mildrid, Lene, Kristin og jeg er alle rede godt i gang med forberedelsene. Dvs. når det kommer til stykket er det vel Lene og Kristin har stått for mesteparten. Jeg må bare tilstå at jeg kom til dekket bord. Kajakk og åre klar på henger, oppredd seng i "kajakkhotellet", ferdig klargjort middag for de neste dagene. Kristin har virkelig stått på for "søringan".

Å finne det beste stedet å leite etter hval, er litt som å spille bingo. Oddsen for å vinne er absolutt tilstede, men hvor i all verden skal man begynne å leite? Ryktebørs, vær og vind blir omhyggelig vurdert før plan for neste dag blir lagt. Bilkjøring på 1-2 timer må påberegnes, og om vi skal være klar på sjøen til det er lyst må logistikken være på plass. Opp i gryotta, matpakkesmøring, pakking av utstyr, kjøre, sjaue utstyr, pakke kajakk, kle på seg og så er vi klar til en lang dag på sjøen. Så er det å se etter kvalblåst- synlig på ca 4 km avstand- padle i retning avtalt sted for så å gjøre helomvending alt etter hvor blåsten er å se. Og sånn gikk nu dagan, for å si det slik.

 Dag 1: Tromvik-Gjøssøy

Å padle i pastell

Vi sjøsetter kajakkene litt innforbi Tromvik med sikte på sundet mellom Gjøssøya og Vengsøya. Skvalpesjø og ukjent farkost. Det går seg til. Lyset er vakkert. Jeg har vært nordpå flere ganger før, også vinterstid, men aldri ute på havet. Det er magisk. Vakre pasteller og blåtoner i alle valører. Når vi nærmer oss Gjøssøysundet ser vi blåst etter knølhval. Først en. Så flere. Vi padler på og er optimistiske, men kvalen forsvinner nordover. Gjøssøya er nå fin uansett, så vi padler litt langsmed på utsida. Treffer på noen spekkhoggere, før vi gjør strandhugg ved ei hytte (eller to?)- sikkert flott å ha et feriested her ute.

Etterpå sikter vi oss inn mot Rognholmen, men hvalen er for langt unna. Så da gidder vi ikke mer. Dessuten er det snart skymt og vi har et stykke tilbake til bilen igjen. Blåtimen her nord er lengre enn hva jeg er vant med, og kl. 14.00 kjennes ut som kl. 17.00. Det er til å bli døgnvill av. En hel dag med skvalpesjø kjennes i skrotten, og jeg er glad når vi i mørket og etter  31 km, endelig kan stige på land igjen. Lite hval, men flott tur for det. Lene sin versjon av dag 1 finner du her.








Dag 2: Landligge

Logistikk er et stikkord for vellykket hvalsafari. Det er tilstrekkelig med mat og hvile også, i allefall for min del. Så når jeg etter frokosten kjenner at jeg er litt uggen etter gårdagen, og at mulig lavtrykk (migrene) er på veg kaster jeg kortene. Hval får være hval- jeg tar en hviledag, og så får jeg heller sørge for at jeg får i meg tilstrekkelig med mat på neste tur. Best for meg, og best for gruppa. Dessuten har jeg jo "Julekveldskrisa" med Trine Lise & Co, å glede meg til på kvelden. Lene sin versjon av hvor og hvordan turen gikk, kan både du og jeg lese om her. Sjøl om jeg jo helst skulle blitt med da.

Dag 3: Kvaløyvågen-Gåsvær

Trangt om plassen

Forventningene til å få se knølhval er jekket ned noen hakk, og Gåsvær blir lagt fram som alternativ til tur dag 3. Der er det nå idyllisk uansett hval eller ikke hval forsikrer Kristin og Lene som har vært der før. Og da blir det sånn. Vi pakker i kajakkene når den ene rib`en etter den andre, full av skulelystene, passerer. Dette lover godt. Vi er ikke de eneste som har trua på Gåsvær i dag. Vi siger utover. Når vi nærmer oss Gåsvær har småbåtene stimlet seg sammen rundt en flokk spekkhoggere som holder på. Gidder vi bort? Nei- det er nok båter der, og spekkhogger har vi sett (i allefall fikk de andre se dagen før), dessuten er det vel på tide med en matbit.

Gåsvær er vakker. Her er hus, en kirkegård og et kapell fra 1941. Kirkegåden er nok eldre om jeg skal dømme etter årstall på gravsteinene. Årstall om fødsel og død. En stille historie om familien som mistet 3 barn med få års mellomrom......Jeg slutter aldri å undres over hvor folk har valgt å bosette seg i dette langstrakte landet og hvor hardt livet må ha vært her ute.

Vi skuer utover havet og observerer blåst av et par knøl. De har et haleheng av småbåter etter seg og stikker klokelig til havs. Vi stikker heller ned i fjæra, tenner opp bål og koser oss. Når vi er utpå igjen har blåtimen kommet. Lyset utover er vakkert mens mørket siger på og siger vi innover. Og dagen har vært flott sjøl uten knøl. Lene sin versjon av dag 3 finner du her
.







Dag 4: Engvika-Sandøya

Endelig hval!

Vi har vel egentlig skjønt det, og i dag tar vi det til etterretning- hvalen er å finne nordover. Ferge blir bestilt og kursen settes mot Engvika. Et par knølhval passerer tett på ferga midtfjords og viser halen. Jepp- dette lukter av fuggel.

Skydekket er lavt, regnbygene går utover, men lyset er bare helt magisk. Jeg forelsker meg i Sørfugløya i det den kommer til syne- trolsk og vakker! Vi sikter vest- og sørover mot Sandvær/Risøy, men gjør en helomvending nordover når vi ser blåst. Mye blåst. Og hoppende knøl. Spekkhoggerflokker. Fiskebåter- og INGEN ANDRE!! Vi padler på og kommer i posisjon. Hvalene jager opp og ned sundet mellom Sandøya og Rebbenesøya. Og vi ligger midt i leia. Hval på alle kanter. Foran, bak, ved siden og under. Jeg skvetter skikkelig til når en knølhval kommer opp på siden av meg 5-10 meter unna og blåser kraftig med et høylytt vooofffff! Adrenalinet pumper i årene og jeg stirrer ned i det enorme blåsehullet. Herregud hvor svært det er! Jeg gjennvinner fatningen og prøver å slappe litt av. Det er artig å se hvordan de samarbeider, at de har full kontroll over hvor vi er til enhver tid, og at en kajakk i grunn er bitteliten i den store sammenhengen. Man kan bli religiøs av mindre. Dette er verdt å fryse litt og stå opp tidlig for.

Men til og med folk må ha mat. Vi lunsjer og båler i regnet på Sandøya, med hoppende hval rett i glaninga. For en dag. Og for en avslutning på eventyret. Dette området kommer jeg definitivt tilbake til. En gang. Håper jeg. Lene har sjølsagt blogga om dag 4 også.







Hvalsafari ER gøy. Særlig i lag med en så flott gjeng. Og fire dager går fryktelig fort. Ja-det er slitsomt å stå opp 05.30 på morran og ha fullt trøkk på logistikken før man egentlig er helt våken, og det er klart jeg kjenner det i skrotten etter en hel dag på sjøen. Men det er verdt det. Minnerike dager i lag med gode venner, og nye venner er kommet til. Neste november kommer silda og hvalen heldigvis tilbake- det gjør nok forhåpentligvis vi også.

Takk for flotte dager nordpå- vi sees igjen!



Foto: Bjørn Tore Sørensen
Fra venstre: Lene, Mildrid, Kristin og jeg


P&H Cetus LV

En høyst subjektiv vurdering

En god opplevelse blir gjerne enda bedre med godt utstyr. Jeg er egentlig på jakt etter en passe rask turkajakk, og Romanyen holder liksom ikke helt tritt. En aktuell kandidat er P&H Cetus LV, og jeg var heldig og fikk lov til å prøve den hos Alfafritid. Båten føles trygg og god, er lettdreven, og jeg hadde god kontakt med skroget. Grei sittekomfort, men det blei litt trangt til føttene med vinterpadlesko på (Str. 41). Gangen i sjøen er fin, men ikke fullt så myk som Skim Differ, som kanskje er den jeg liker gangen best på, av de kajakkene jeg har prøvd så langt. Lengden på Cetus LV er 531 cm,  egentlig en fin lengde til meg vil jeg tro, men det betyr også at det er mer kajakk å snu sammenliknet med Romany som jeg er vant med. Jeg bruker vanligvis litt tid til å venne meg til sånt, så jeg regner i grunn jeg med at det går seg til og den virket slett ikke umulig. Prøvesitting av en MV utgave hos Alf fikk meg på tanken om at dette også er en mulig kanditat. Det kan faktisk være mulig at Cetus MV kan være et bedre valg på lengre turer med tanke på plass til føttene under dekk? Ellers er nok Cetus en kajakk jeg kan lære meg å like. Det var i uansett veldig kjekt å få prøve den under ulike forhold, og over lengre tid. Så hjertelig takk til Alf for lån av kajakk!

Jeg har pratet med Alf på telefonen opp til flere ganger, første gang for 6 år siden tor jeg, men har aldri hatt gleden av å treffe ham personlig. Derfor var det utrolig kjekt å kunne stikke innom butikken og endelig få hilse på. Og for ei sjappe! Planen var egentlig kaffi og padleprat, men når man slipper løs en unge i godtebutikken osv......Anyway-hyggelig var det i alle fall, og slett ikke umulig at jeg stikker innom neste gang også.



3 kommentarer:

  1. Fint innlegg og flott at dere fikk en så fin tur her oppe i nord.
    Hilsen Frode

    SvarSlett
  2. Men hvordan gikk det med åre? Ble den også testet?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jaudå. Celtic er bedre enn Shuna, men jeg liker nok Epic`en enda bedre...bortsett fra låsemekanismen da, som er bedre på Celtic enn på Epic, enda de ser til forveksling like ut. Og så er skaftet litt glatt på Epic. Men den er hakket mer presis synes nå jeg da. Men kan hende jeg ombestemmer meg neste gang jeg prøver. Derimot fikk jeg smaken på en Epic vingåre, som jeg fikk tjuvlåne litt....

      Slett