GLIMT……….
en blogg om tur, naTUR, store og små opplevelser

26. november 2014

Vinternatt ved Snipsøyrvatnet

Mildrid ville teste ut det nye soveposekonseptet sitt og eg ville teste ut minsta på telttur. Så om vi plussar på eit par ungar til pluss han Jon Oli vert dt nok ein trivelig tur. Det er kaldt- på Hareid ligg rimet tjukt på bakken. Mon tru om minsta og Mildrid kjem til å sove godt i natt? Vi tuslar oss nokre hundre meter frå parkeringa og slår opp leiren. Eg må nok øve meg enda nokre gongen med nyteltet, men det kjem seg. Ungane leikar, bålet er tend og stjernehimmelen lyser over oss. Pølsegrilling og bålkos. Men minsta er trøtt og vil sove og vi andre følger etter.

I løpet av natta vekker ho meg 3-4 gonger, snakkar i søvne og gret- sikkert mareritt. Og Jon Oli ligg i naboteltet 20 meter unna og durar avgarde- Mildrid søv sikkert ikkje ho heller. Det er so eg må flire. Eg sovnar til slutt ut på morgonkvisten og vaknar etter nokre timar til gråver og duskregn. Minsta huskar ingen ting frå natta og påstår ho har sove godt. Det påstår Jon Oli og at han har. Mildrid og eg ser på kvarandre og knekk saman i latter. Visst er det kjekt med ungar (og mann) på tur, men om målet var å få slappe av er det nok best å fare aleine!

Men målet for denne turen var jo ikkje å slappe av. Soveposen til Mildrid fungerte aldeles utmerkt og minsta mi klarte seg finfint på telttur. Neste gong går det nok lettare. Kjekk tur, men det var faktisk godt å komme heim og slappe av litt etterpå.....







Note to self:
-To ungar med på telttur er dobbelt så 
mykje arbeid som ein. Minst.
-Dobbel sovepose fungerar kanskje på vaksne,
men ikkje på ein uroleg 8-åring
-Sjekk alltid batteria i lommelykta 
før du dreg
- Å ta mål av seg å fotografere med 
ungar på slep er fånyttes

18. november 2014

Runde rundt

Det er november, heilt stille og temperaturen er mot normalt. Eg har aldri padla rundt Runde før, og ikkje har eg besøkt øya på denne tida av året heller. Med dein dramatisk natur som overgår det meste byr Runde på spektakulære padleopplevingar. Og når det er så stille på sjøen som i dag er det mogleg å utforske pinaklane og grottene vi finn på vegen. Det er noko heilt spesielt å få lov til å sjå opp på fuglefjellet, ta inn målestokken og dramatikken i landskapet. Nede på havet og inn mot dei steile og opprevne klippene kjenner eg meg liten og sårbar. Litt meir sjø og vind og det kan brått verte farleg.

Vi snirklar oss rundt kvar ein stein og inn i kvar ein krok. Ligg så tett oppunder berget som eg tør i dei snille forhalda. Det er stilt på sjøen i dag og det er stilt i fuglefjellet. Fuglane er ute i havet for å ete seg opp til neste års hekkesesong. Eg er heldig som får oppleve alt dette. Samstundes kjenner eg meg vemodig. I fleire år på rad har reproduksjonen av fuglane gått ned. Fortsett utviklinga er det berre eit spørsmål om tid før det vert stilt heile året på Runde. 

Vi pausar ute ved fyret før vi fortsett på runden. Sjøl om nok vestsida er den mest spektakulære er det ting å sjå på andre sida og. Blåtimen kjem i det vi nærmar oss slutten og sola sender sine siste, gyldne stråler ned på havet. Ein nysgjerrig sel sjekkar oss opp- eg har aldri vore så nær før!

Men det er altså november og turen er ikkje over før novemberrulla er i boks. Sola har takka for seg, og gradestokken kryp nedover. Eg er ikkje akkurat kledd for ein dukkert, maske og hette ligg utilgjengelig i kajakken, litt sliten etter turen og det er i ferd med å skymest. Skal skal ikkje......skal! Brrrr- kaldt, men ikkje så kaldt som eg frykta. Ein flott tur er over, men eg kjem snart attende- heilt klart!




















Her er ein liten filmsnutt som Aftenposten har laga om tilhøva på Runde



6. november 2014

Ole Brumm tur til Aldalen

Skjønt, Ole Brumm og Ole Brumm. Med det regnværet som ikke var meldt, men kom likevel ville nok han hatt vett til å holde seg hjemme...Vi andre derimot insisterte på å dra. Hovedmålet med turen var for min del å teste ut nyeteltet, og det blir jo ingen skikkelig testtur dersom det er for fint vær, så....

Dessuten vet Therese om en veldig fin teltplass i Aldalen. Kort vei og fint terreng- bare ei lita elv å krysse. Som var blitt stor i løpet av de siste dagene. Vi innser fort at her kommer det til å gå over alle støvleskaft, lar det stå til og plumper uti. Men det gjør ikke stort å bli våt på beina når det bare er å fyre opp et bål og lage leir på andre siden av elva.


Det regner og blåser, men vi koser oss likevel. De tøffeste sover under presenning, men det er jo dumt å la teltet bare stå der til pynt....så jeg kryper innomhus og er fornøyd med det. Når vi våkner blåser og regner det fortsatt, men ingen sure miner fordiom! Alle uteliggerene har sovet godt påstår de. Vi koser oss faktisk til frokosten også, men når teltleiren kollapser av seg sjøl tar vi et hint og pakker oss sammen. Det høres ikke så dumt ut med kaffi hjemme hos Therese heller........



Og teltet? Jo det stod det. Og ikke regnet det inn heller.