GLIMT……….
en blogg om tur, naTUR, store og små opplevelser

30. juni 2014

Hvasser og vel så det


Der er bursdagsfeiring østpå og når vertskapet stiller med kajakk kan jeg ikke annet en å takke ja til en tur. Jeg har hatt vett til å ta med meg åre, vest og spruttrekk, men ikke tørrdrakt. Det er jo tross alt østpå, her er det jo alltid fint vær og varmt i sjøen og en kort tur (ca 8 km) rundt Hvasser skal bli!

Situasjonen er som følger: Jeg er iført en kortermet våtdrakt, lufttemperaturen er sånn passe (20 grader), vannet er ikke spesielt varmt (ca 16 grader), det blåser 5-6 ms, jeg skal bruke en kajakk jeg ikke kjenner med både volum og skrogform av en slik karakter at jeg neppe hverken klarer å rulle meg opp eller foreta en egenredning i den, jeg er i et område jeg ikke er kjent i og med tildels stor båttrafikk (fritidsbåter riktignok). What do do? Hm........

Vertskapet hoster opp ei padlejakke og et laminert sjøkart og nevner i forbifarten at det er så mye folk rundt om kring her likeve, at jeg neppe blir liggende i vannet så veldig lenge før det kommer noen og fisker meg opp. Her er det vel bare å la det stå til- informere om hvor turen går og hvor lenge jeg blir borte. For spenningens skyld legger jeg telefon og klokke igjen på land....

Oooops- nestenvelt før jeg er kommet skikkelig utpå- mye volum gjør kajakken ustabil uten last. Nervøst setter jeg kursen sørover- Færder fyr kan skimtes langt der ute. Etter jeg har rundet sørenden av Hvasser har dødsangsten sluppet taket og jeg tør å heve blikket såpass at jeg ser landskapet rundt meg. Ikke værst her, nei!

Så var det å finne det smale sundet mellom Brøtsø og Hvasser. Jeg padler inn ei vik der jeg etter sjøkartet mener sundet er, men finner ingen ting! Merkelig.....? Studerer kart og padler litt til- det var da fryktelig langt til det derre sundet! Fram med kart på ny. Hmmm.......? Finner til slutt et sund og padler gjennom. Langt det derre sundet...... Studerer kart og kikker meg omkring. Ikke lett å prøve å lese terrenget fra et sjøkart nei.... Flate holmer og skjær over alt. Javel, det kan da ikke være sååå vanskelig? Jeg har hatt land på høyre side hele vegen, og det er tross alt bare en øy jeg skal padle rundt!

Jeg padler og padler. Endelig er jeg på veg sørover igjen. Etter kartet burde jeg vært fremme for lenge siden.......? Karakteristiske terrengformer og småøyer dukker opp og jeg sjekker kartet igjen. Hmmmm....? Slike øyer finnes kun utforbi nordvestenden av Brøtsø. Hvilket kan forklare en hel del........Jeg praier en dame på en holme, og joda- jeg har padlet rundt Hvasser og vel så det, nå er jeg på utsiden av Brøtsø kan hun fortelle. Det er bare å sikte seg inn på Vasskalven og så er du ved Lille Skagen (Hvasser)!

Jeg kommer meg tilbake til start. Til slutt. På land sjekker jeg kartet igjen og kan ikke fatte hvordan jeg har tatt så grundig feil. I etterkant viser at sundet mellom Hvasser og Brøtsø ligger der jeg først trodde. Jeg bommet med noen få meter pga. høye brygger og spetakkel- det er jo en mager trøst.

16 km, 150 nye fregner og opp til flere erfaringer rikere- litt av en tur altså.











Note to self:

-På alenetur er telefon kjekt å ha
-Klokke er  lurt så har man mer kontroll på hvor langt man har padlet
-På lengre turer kan det jo også være lurt med litt niste...
-Såkalte hyttekajakker er noe jævla dritt
-Sjøkart er håpløst for å lese terrengformasjoner
-Østlandet er flatt og vanskelig å orientere seg i


16. juni 2014

Gøy på Alnes

Det har blitt alfor lite padling på meg i år. Mai gikk stort sett vekk i tull (skole meg ditt og skoleg datt), Juni likeens. Det er rett og slett til å grine av. I de siste ukene har jeg kjent behovet for litt mer utfordrende padling komme snikende- følelsen av å mestre............den følelsen fra i fjor......Vil ha den nå!

Lene og jeg planlegger for litt action, men meldinene er sørgelige. Ikke vind og ikke bøler. Ingen av oss har padlet på Alnes i år ennå så om ikke annet ville vi ta oss en tur langs land og kikke oss om kring. Værsågod å slenge seg med for den som kan!

Tilsynelatende daffe forhold. Jaja. Vi legger ut fra havna på Alnes og tar sikte på Lesten og sørover i retning Gjuv og noen jettegryter som skal være der en plass. Hiver innpå en sjøsjuketablett sånn for sikkerhetsskyld- det kan jo hende.....

Kort fortalt: Vi kom oss aldri forbi Lesten. Til det var det alt for gode forhold for bølgeleik og morropadling langs land. Litt rusten i slike forhold ennå, men det går seg fort til. Får smake på bergskuring og brott - god balansetrening! Det tar på. Tid for lunsj og Lene byr på kake! Tilbake til Alnes og endelig litt surfing- juhuuu. Vi kaver på, leiker og tuller. Kjenner på hvordan frykten går over i gleden over å mestre. Sjøl om jeg kolver til slutt og tørrdrakta er lekk som ei sil. 

Blaut og uendelig sliten klarer jeg såvidt å karre meg på land etter endt økt, må faktisk ha hjelp. For en dag!  Og for en opplevelse. Så er det bare om å gjøre at det ikke går ett år til neste gang......


Alnes ruler!





6. juni 2014

Grunnkurs Hav

Det skal de ha i Herøy Kajakk Klubb- de er raske med å dytte ferske artivitetsledere ut i det ukjente. Som å holde kurs for eksempel. Jeg fikk prøvesmake i fjor, i lag med Mildrid på Herøytreffet, men denne gangen er det det liksom mitt kurs. Heldigvis har jeg med Mildrid som bacup/sufflør. Vi planlegger i lag, organiserer i lag og sjauer i lag - det er jaggu meg mye arbeid!

Så er dagen kommet. Jeg er sikkert like nervøs som deltakerene, men det går seg til. Artig å se utviklingen hos deltagerene i løpet av ei lita helg, og kjekt å erfare at jeg tross alt har utviklet meg selv også som padler de siste årene. Padling er egentlig en kjempeboost for sjøltilliten uansett nivå! (Coaching og finn-deg-sjæl-bøker er bare tull- begynn med padling istedet!) Fint å få avdekket "hull" i kunnskapen/ferdigheter for da er det bare å sette i gang og øve. Og øvelse gjør mester!

Slitsomt? Jupp, men kjekt. Særlig når det er flott vær i lag med kjekke folk og ikke minst- med en kjempeflott støttekontakt ved min side. Takker og bukker til alle som var med og gjorde helga til en fantastisk opplevelse :)

Og en ekstra takk til dere to som fisket opp igjen kamera for meg ;)

Flere bilder i Mildrid sin blogg!








5. juni 2014

Tur til Lundeura

Det er to år siden sist vi tok med ungene til Runde for å se på lundefuglen- to dårlige år med tanke på reproduksjon. Havtemperaturen stiger og påvirker tilgangen på mat for lundefuglen. Før var det overfiske på sild som holdt på å ta knekken på bestanden.....

Med en ekstra fridag i mai og brukbare meldinger passet det fint med en tur. Tåka kom sigende før vi var kommet oss ut av bilen- tettere dess høyere opp vi kom. Trolsk og litt melankolsk  stemning. Men unger er unger og bryr seg ikke særlig om sånt. Snart på toppen og på veg nedover igjen mot fyret. Grilling, leik og utforsking av det gamle fyret og fyrmesterboligen. Noert er muligheten for overnatting etter at den er gjort om til DNT-hytte.

Oppover igjen mot Rundebranden og Lundeura. Havsuler, skarv, ørn og Lundefugl. Skjønt- det var merkelig lite lundefugl å se i ura. Kanskje var vi der på feil tidspunkt, kanskje ikke. Trist er det i allefall at bestanden synes å være på veg ned. 

Jeg håper mine barn og barnebarn fortsatt får oppleve det storartede ved å se lunden i lundura. Høre liv og leven av tusenvis av fugl som kommer inn til kvelden med sild i nebbet. Hadde ikke det vært flott?









3. juni 2014

Stadt


Heilt Vest der ute ligg det- Stadtlandet. Strekkjer seg mot verda bortanfor så langt det går. Myteomspunnen og etter sigande uendeleg vakker. Dei sjøfarande veit å passe seg her. Eit geografisk referansepunkt i vèrmeldinga- vèrskillet på Vestlandet går her. "Storm ved Stadt". Smak litt på det, det er noko magisk ved heile greia.

Gjengen på jobb planlegg tur og når Gudveig nyttar kvart eit høve til litt Stadreklame var det i grunn sjølsagt kor ferda gikk. I tillegg jobbar mor hennar med guiding (sjølsagt skulle vi få guida tur!), og tanta med utleige av ei koseleg lite hus som vi skulle få bu i- Ditlef Maria Huset.

Grete Fure driv Stadt Naturguiding og tilbyr fotturar og kulturformidling på Stadt. Furehornet var målet for laurdagen. Lågt skydekke og tåke, men inga grunn til å deppe fordiom. På vegen fekk vi høyre om då Olav Trygvasson kristna fire fylker (dagens Møre & Romsdal og Sogn & Fjordane), om kulturlandskapet og korleis folket på Ytre Fure livberga seg. Ein flott kombinasjon av tur og historie levande formidla av Grete. Utsikta frå Furehornet då tåka endeleg letta var formidabel. Sjampanje, jordbær og deklamering av dikt krona opplevinga. Hoddevika neste. Surfers paradise. Lite bølger og lite surfarar, men vi menga oss så godt vi kunne med dei som var. Grilling og øl i fjæra og så heim og rett i seng.

Søndag var tåka erstatta med vind. Vi gjekk for tur til Ytre Fure og familiehytta hennar Gudveig. Grøne bakkar, djup blått hav og angen av engblomar. På Indre Fure finn med eit av få klyngetun i Noreg som fortsatt er bebudd. Idyllisk og vakkert. Langsmed fjæra utover har Vårherre leika seg med formasjonar i stein og landskap og strødd blomar over det heile. Det kan ikkje beskrivast, men må opplevast.

Medan dei andre måtte heimatt vart eg att. Jobb på Eid mandag og kvifor kjøyre heile vegen tilbake til Ålesund for å sove litt og kjøyre same vegen attende? Tilbake til Hoddevika og setje opp telt. Ingen surfarar å sjå- berre meg og tjelden. "Kuling ved Stadt". Ikkje lett å sette opp telt åleine då, men det gjekk etter ein times tid og eg lærte ein heil del.

Det var så mykje eg skulle ha fortalt. Om den gjestfrie familien til Gudveig. Om naturen som både er kjend og framand på ein gong. Ikkje at eg har vore på Færøyane, men det liknar litt (trur eg). Om buråser og Ervika, Kristendom og historie- pluss, pluss. Det gjekk varmgang i kamera og det var vanskjeleg å begrense seg denne gongen. Nedanfor får du ein liten smakebit, men det beste er å ta turen sjøl.

Eg kjem heilt klart attende. Men då tek eg med meg kajakken ;)