GLIMT……….
en blogg om tur, naTUR, store og små opplevelser

19. mai 2014

Leinøya rundt


17.mai er vel overstått, men det er ingen grunn til å legge inn årene for det. Mildrid inviterte til padletur dagen derpå med høvelige værmeldingen, dog noe usikkert med tanke på vind. Kanonvær på Osnessanden, og et lite øyeblikk føles det helt feil å pakke kroppen inn i en klam tørrdrakt. Men det er passe med (mot)vind utpå fjorden så det går greitt. Årets først padletur uten hansker på og muligens også den siste. Ikke badetemperatur riktig ennå.

Pause i hagen til YstUte (snedig navn-sjekk kartet!) før neste etappe mot dagens hovedmål: Kråkøya. En liten, forblåst fluelort på kartet, men her har det altså vært tilholdssted for to husmenn i sin tid. Sansynligvis levde de på luft og kjærlighet, muligens også fisk og litt sau, men jeg blir stadig like imponert over hvor lite folk har klart å overleve på. Og her kommer vi i usannsynlig dyr gortex og glassfiber og sutrer over at vi har alt for få fridager til å padle på...

Man kan saktens lurte på hva folket i Herøy overlever på nå til dags også, men de har nå klart å få til et imponerende knippe bruer som knytter øysamfunnet sammen. Dermed har det vært mulig å opprettholde et bra skoletilbud og for skipsindustrien også muligheter til vekst og utvikling. Padlemessig betyr det sjølsagt at jeg får tilgang til den ene padleperlen etter den andre, men det er vel et argument som ikke holder politisk mål.....

Jeg er ikke spesielt god på langpadling (padling rundt Giske har noget begrenset treningseffekt...),  men turen målte 26,7 km og undertegnede kom seg vel tilbake til utgangspunktet. Riktignok med litt lengre armer enn da hun startet....Takk for flott tur Mildrid!

Start i Ulsteinvik og ved godt mot

På veg mot bru nr. 1 for dagen: Herøybrua

Tett på: Herøybrua og et gammelt sjømerke- de er litt stilige

Straumane like etter Stridestraumsbrua (sjølsagt...)- bro nr. 2
 
Har passert Buholmbrua (nr. 3) og ser tilbake på Fosnavåg (og enda ei bru)
 
Mot Remøybrua. Bru nr nr. 4

Tett på: Remøybrua. Bruer er alltid kule

 
Kråkøya i sikte og armene begynner å bli lange.

Holmer og skjær ved Kråkøya.

Pause mens båtene er trygt (!?) forankra.....

Heimatt. Og så langt som batteriet til kamera virket.
Armene holdt helt tilbake til Ulsteinvik.
 


5 kommentarer:

  1. Sjølv takk for turen! Har målt opp "åttetals-turen" vi snakka om, og det kan sjå ut som den kjem på ca. 25 kilometer. Berre blåbær med andre ord :)

    SvarSlett
  2. Kom plutseleg innom her ved ein tilfeldigheit! Her var det mange gode turopplevingar i tekst og bilete! Takk for ein flott kursdag i dag. Gler meg til morgadagen :-) Klem Irma

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det! Kjekt å få vere med deg på kurs og ;)

      Slett
  3. Herlig, digger den fortøyinga. :) To-tre mil er ikke så langt hvis man ikke følger med hvor langt det er, på en måte. Har jeg funnet ut. Ryggen melder riktignok ifra når det nærmer seg to mil, hvis den ikke har fått nok pause på land. Men ellers går det rimelig greit, når man bare er underveis. (Det er lengst i forkant, altså.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jupp! Dørstokkmila e fremdeles tyngst!

      Slett