GLIMT……….
en blogg om tur, naTUR, store og små opplevelser

29. juli 2013

Tysnessåto, 752 moh

Med en toppturjente "in spe" i familien er det om å gjøre å nøre opp under interessen (godt inspiret av Dina ), så da blinket vi oss ut Tysnessåto som et passende turmål. Tysnes sitt høyeste punkt og herfra ser man viden omkring. Her har man oversikt over hele Sunnhordland og store deler av Hardanger og Folgefonna.

Vi starta i Solheimsdalen i sør, et lite kjørestykke innover fra Uggdal (rett sør for Våge). Ca. 450-500 m jevn stigning. God turveg i begynnelsen, men så blei stien plutselig borte. Ingen krise foruten at det blei litt tyngre å gå. Utrolig kjekt da med lånt trekkhund, og myten om at hundeeiere er så himla spreke har fått seg en knekk. Jeg har aldri gått så fort i motbakke før! Det har heller ikke toppturjenta på 7 gjort, og imponerte stort hele vegen og var sjølsagt førstemann opp- uten hund.

Fjella her i Sunnhordland er på mangen måter undervurdert. Smålåtne sammenliknet med naboen lengre inne (Hardanger), ikke spesielt høye eller vanskelige å gå, men du for en utsikt! 

Pause, sjokolade og fotoshoot på toppen før bratt nedstigning (ca 550 høydemetre) mot Myrdal på nordsiden. Her ligger Myrdal Gard med eget ysteri  hvor de lager de ost av ypperste klasse, og med eget gardsutsalg. Startet og drevet av et nederlandsk ektepar rundt 2001, i disse dager overtar et nytt par fra Nederland driften. Osten er meget god den, men når man er sliten i beina er nok sjokolade mer ettertraktet. Litt regn gjorde nedturen utfordrende for både store og små- bratt nedstigning og våte steiner er ingen god kombinasjon. Litt stive og støle har vi vært i beina både store og små i dagene etterpå, men jeg tror nok at det blir tur til neste år også!










26. juli 2013

Bad(l)etur til Gunnarsvikjo

Det er sol, sommer og familiesamling i vårt lille ferieparadis. Bading står på programmet, men mor vil nå helst få padlet litt også, så da blir det badletur i stedet. Far og ungene tar båten, mens mor, tante og onkel tar kajakk. En grei løsning som alle er fornøyde med.

Vel fremme er ungene ivrige på å bade, mens vi padlerene helst vil holde på med rulla. Får den til å sitte sånn høvelig, men den er langt unna bombesikker ennå. Etter litt småtips fra de andre går det bedre, dog med forbedringspotensiale.

Så er det grillings og mer badings på de minste, før vi returnerer. Jeg må sjølsagt teste rulla i det store blå også, men får det ikke til. Søren og. Men alle var enige om at det hadde vært en fin tur :)






24. juli 2013

Askøy by night

Har hatt late dager på Askøy liggende langflat ytterst ute på bryggekanten. Gadd ikke ta med kajakken (idiotisk i grunn), og orket ikke en gang å springe rundt for å knipse sommeridyllen. Men når kvelden kom og månen viste seg på himmelen, da tok jeg meg en liten runde med stativ og lang lukkertid. Ettersom jeg ikke orket å bevege meg stort er motivet någet begrenset, men det får så være :)






12. juli 2013

Bølgeleik på Vigra


Mykje vil ha meir, og etter surfeøkta på Alnes er det eg som vil ha meir! Kva gjer ein med det? Jau, ein trommar saman kompetente folk til nok ei surfeøkt på Alnes. Men dei som er mei røynde enn meg i å studere vind og bølgeretning foreslår Vigra istaden- og då vert det Vigra. Mildrid er og klar for ei utfordring i kajakken etter ferien, og kjem heilt frå "søre luten" (Søre Sunnmøre) for å bli med.

Karane finn eit brott som er passelig å byrje med. Eg er ikkje like glad i å skure berg som å surfe inn på ei strand, så Stein Erik tar ein runde med meg på korleis ein skal vurdere forhalda og kva som kan vere farleg. Eg er litt pinglete i byrjinga, men det tek seg opp ettersom eg litar meir og meir på meg sjøv. Utrulig kjekt å komme seg gjennom brott på rett kjøl! Rune er ikkje like heldig. Han har ikkje padla så himla lenge, men kastar seg fryklaust ut i det- og går rundt. Og slik held han det gående ei god stund. Fordelene med slike som han er at slike som meg får nokon å trene redning i brott på. Ein vinn-vinn situasjon altså, og det gjekk tilogmed greitt!

Litt skuffa er eg sjølsagt over at det ikkje vart Alnes, men det var heilt til karane såg seg ut eit brott ytterst ute mot den ytterste nøgne ø- kan det ha vore utforbi Hildreøyane? Tre brott ikkje langt frå kvarandre- dei såg rimlig store ut frå langt hald. "Det er no ikkje sikkert dei er så store likevel", meinte Stein Erik - "vi tek ein kikk".

Dei var store. Ordentleg stooooore! Ok då, sikkert ikkje sååååå store, men etter min målestokk var dei det. Samling og litt prat om sikkerheit først, kva gjer vi om kajakken knekk (kjekt med trøst....), ingen tek unødige sjansar her (altså ikkje surfe eller på anna vis få brottet i haudet) - vi er langt frå land, meeeeen det er no ein holme rett bak her vi kan gå i land på om noko skjer. "Her padlar vi berre mellom brotta. Forstått?" Stein Erik er klar og tydeleg. Han sikta seg inn mellom to av brotta og eg heng meg på. Her vil eg ikkje være åleine.

Nokre få padletak etter er det som å padle mellom Sunnmørsalpane. Bølgetoppar over alt, frå alle kantar- og då meiner eg alle kantar. Her må ein følgje med på kor brotta er til ei kvar tid, ha auge i nakken og og lause hofter. Dette er kuuuuuult og overgår det meste av bølger eg har vore borti før. Adrenalinet bruser i årene og eg vert heilt rusa. Etterkvart som eg vert fortruleg med bølgene storkosar eg meg. Bortsett frå sjølve brotta er det ingen andre stader der bølgene bryt - og då er det greitt. Eg tek meg fram og attende mellom brotta åleine, vurderer, lærer mykje og kjenner at eg har kontroll på kajakken, meg sjølv og kor dei andre er til ei kvar tid.

Men alt har ein ende, og når eg kjenner sjøsjuka kjem snikande (som vanleg) signaliserer eg samling (åra opp)- og jaggu meg kjem dei ikkje alle mann. Vi legg kursen inn mot land, men det går liksom ikkje å padle forbi eit brott, så vi måtte leike oss litt på veg innover (forøvrig same brottet eg hadde mi surfedebut på) før vi set kursen mot eit såkalla pauseskjær. Det er utrulig kor mangen kajakker det er plass til på eit sånt skjær når ein er litt sliten og treng.... eh pause.

Ingen bilete frå dei stoooooore bølgene denne gongen- eg hadde nok med meg sjølv, men litt frå dei mindre bølgene og ein aldri så liten filmsnutt som Mildrid filma i dei snille brotta.

Takk for fantastisk flott tur og kjekt turfølge
-utrulig kjekt med slike padlekompisar!








Note to self
Ha alltid med niste og varmt å drikke når du 
er på tur med Kenneth og Jason.
Alltid.

6. juli 2013

Surfedebut på Alnes

Søndag kveld tikket melding inn om padling på Alnes tirsdag-om jeg ville bli med? Oh yes! Gjett om! Det var bare det at jeg hadde booka time hos favorittfrisøren akkurat da. Søren og. Etter en kjapp diskusjon med meg selv var avgjørelsen tatt- frisøren må vike til fordel for padling.

Nå har jeg jo prøvd meg på surfing noen ganger i snille bølger, men Alnes er noe annet. Nervøs på kanten til kvalm, hilser jeg på de andre og Stein Erik som ferierer på Sunnmøre for tida. Takk for sist og padlepraten går såpass at nervene roer seg litt. 

Stein Erik er gentleman og skyver meg ut fra stranda,  og så er det bare meg og bølgene. Prøver å time det slik at bølgene ikke bryter over meg. Mens guttene hiver seg ut i det ligger jeg en stund utpå og observerer. En, to, tre, fire, fem, seks håndterbare bølger og så kommer det tre svære som jeg helst vil unngå. Desverre er det ikke bølgemønsteret helt til å stole på, så jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre.

Men så må jeg bare prøve. Litt vanskelig å fange surfen i begynnelsen- er litt forsiktig og starter for langt ute. Ettersom jeg gradvis tør nærme meg fanger jeg en og annen småsurf til jeg kliner til og skyter avgårde. Juhuuuu! På´an igjen om att og om att. Dette er både gøy og god trening for hele kroppen. Sjølsagt kolver jeg etterhvert, men blir snart plukket opp av redningsmann. Mens jeg legger meg bakpå dekk tar en annen båten min og så fraktes vi fra den brytende sona og litt lengre ut hvor vi foretar en vanlig kammeratredning. Kjapt og effektivt, og ikke minst lærerikt.

Ingen bilder fra sjølve padleøkta denne gangen, men jeg tok meg en rusletur med kamera etterpå. Det får holde. Alnes er et fantastisk flott sted uansett- til lands såvel som til vanns :)