GLIMT……….
en blogg om tur, naTUR, store og små opplevelser

29. oktober 2012

Vigra i vinterdrakt

Strålende værmeldinger og kuling for noen dager tilbake - dette lover godt for fine padleforhold ute på Vigra. Det er oktober, men vinteren er her allerede. Minus 2 og nysnø nesten helt ned i fjæra og sol på himmelen - utrolig vakkert! Lurer et øyeblikk på om jeg burde bytte ut kajakk med ski snart i det jeg sparker borti den hvite sanden og konstanterer at den er frosset.

Mens vi gjør klar utstyret blir vi omringet av en gjeng skuelystne. Det er mulig vi ser kulere ut enn det vi føler oss, og jeg er ikke helt sikker på om jeg synes det er pinlig eller om det er OK. Jeg antar at de er like uvante med å treffe på vinterpadlere som jeg er med å padle på vinteren, og sånn sett stiller vi likt.

Passelig store (eller skal vi heller si små) "surfebølger" slår inn mot stranda. Perfekt! Utover bryter det godt mot holmer og skjær så vi må se an rutevalget etterhvert. Ragnhildt er mer erfaren og forklarer. "Surfebølgene" (som er ganske små egentlig) blir forsert mer eller mindre elegant og kursen legges utover mot noen holmer og skjær. Det er bølger fra alle kanter, og balanseevnen får kjørt seg. Moro! Vi ligger og vurderer en stund om det er mulig å padle mellom holmene. Forholdene ser tilsynelatene greie ut, men så kommer det brått en serie med større bølger som reiser seg og bryter på noen skjær vi ikke har sett før. Mye skal læres og det er kjekt å ha med noen som har mer peiling enn meg. Det blir med tanken- vi er rett og slett ikke trygge nok på oss selv ennå.

Småkalde og fornøyde avsluttes turen med rulleforsøk og egenredning. Joda, vannet ER blitt vesentlig kaldere enn sist. Jeg konkluderer med at videreutvikling av rulla nok er best i basseng, og at vinterpadling tross alt er en fantastisk opplevelse!

Takk for turen!






21. oktober 2012

Rull og strandliv ved Osnessanden

Så var det dags for rulletrening på Osnessanden med Mildrid igjen. Med kvar vår unge denne gongen óg - ein suksess kan ikkje gjentas for ofte.

Merkbart kaldare vatn enn for to veker sidan. "Eg kviar meg pinadø for kvar ei rulle", meldte Mildrid. Men ikkje verre enn at ho testa ut fleire av rullene sine utallige gongar. Eg derimot fekk vondt i pannebrasken etter berre to, då måtte eg ha ein liten pause frå kaldvatnet.

Kaldtvatn til trass - det er framgang å spore. Eg fekk til ei rimelig bra rulle - utan hverken å måtte kompensere med eine arma eller bruke noko særleg krefter! Oppe på ein blunk liksom. Og så var det sjølvsagt nokre skikkeleg dårlege ruller og ein drøss med fiaskoar - mein dei vart nytta til å øve på eigenredning.

Rulling, kakao, niste, finver og sandslott - ein treng ikkje dra så langt frå land for å få ein fin padletur!

Og Mildrid sine fantastiske ruller kan du sjå her



16. oktober 2012

Kort padletur i Norddal


Klarvær og blå himmel no om hausten er i grunn fantastiske greier. Det er berre det at då vert det kaldt. Frost i bakken, låg sol, høge fjell og kun nokre lusne plussgrader freista ikkje nett til rulletrening. Åleine. Men har eg først insistert på at "jo-kajakken MÅ med på haustferie" - jau då har eg liksom lagt egget. 
Yr melder vindstille. Etter ein gløtt ut glaset konkluderer eg med at det er det ikkje. Sola gjer at det kjem fallvindar nedover fjellsidene og UTOVER fjorden i periodar. Skeptisk - vil ikkje drive midtfjords. Ut å rekognosere. Finn ei skjerma vik, og bestemmer meg for å la det stå til. Padlar først ein liten runde, riggar meg deretter til med kamera og stativ på land, for å dokumentere hendinga, dreg pusten djupt og veltar meg uti. Overraskande lite kaldt vatn, men eg kjem meg ikkje opp for det. Opp i båten att med cowboyredning, og så ein gong til. Eg kom meg opp att fordi eg botna åra. Endå eitt forsøk. Om ikkje anna kjem eg meg godt ut av vatnet i det eg helle vil gå over til å betegne som forsøk på rulle. Og eg får drilla på eigenredning opp til fleire gonger. Noko som i seg sjølv er nokså energikrevjande etter kvart, og avslører kva eg må jobbe med. Trøysta er at frykta for kaldvatn vert mindre for kvar gong eg er uti.
Eg gir meg og skal sjekke opptaket. Typisk- eg har ikkje greid å trykke på rett knapp. Jaja. Ein liten runde utpå fjorden igjen avslutningsvis for å riste av meg nederlaget. Tungt det og. Sliten etter rullinga kanskje? Merker meg stadig meir bølger utan at det hverken bles eller har fóre båtar forbi. Og så skjønar eg det - straum- det er straumen som lagar bølgene og det er den som gjer det tungt å padle! Eg får skikkeleg medsjøpadling innover att. Ikkje store bølger-tvert i mot, men eg kjenner at det går fort! Eg set det og på erfaringskontoen - lokale vind og straumforhald altså, eventuelt skuldas det at det flør. Herved notert og tidevannstabellen skal sjekkast.
Glir attmed land i det haustsola er i ferd med å takke for seg og dei gule liene speglar seg  sjøen. Lurer litt på kva fanden eg gjer feil med rulla og kva vi skal ha til middag før eg ringer heim og tingar på henting. Eg bestemmer meg for ikkje å være sur. Det er trass alt fint vær, og eg har fått nyte det i fred og ro. Det er då  noko, ikkje sant?







14. oktober 2012

Høsttur til Herdalen/Herdalsætra

Det er høstferie, sol fra skyfri himmel og tid for tur. Sjokolade, kakao, suppe og stormkjøkken pakkes i sekken og vi setter kursen for årets siste tur opp til Herdalen. Turistene er borte, geitene hentet hjem igjen - det er bare en liten flokk med fjordinger igjen oppe på sætra. De er litt uforutsigbare, så vi lister oss forbi og tar sikte på å gå et stykke innover dalen. Bakken er frosset og det er sur vind- nysnøen fyker godt oppe på fjelltoppene og mor innser nokså fort at dette ikke blir noen langtur. Men det er vakkert her - flotte fjell og fantastisk lysspill i naturen. Og kaldt.

Godt for de minste å sette seg inn i fjellduken da, mens vi venter på at suppa skal bli varm. I mens drømmer mor seg bort og tenker at det nok er et partre topper her som må bestiges. Med tiden. Torvløysa, blandt annet. Som bærer navnet sitt med rette, fri som den er for vegetasjon på toppen. Ingen navngjetne fjell her inne altså, men de er ikke til å kimse av for det.

Vi rusler tilbake og har hatt en fantastisk langkort tur. Det er slik det bli når vi skal på tur alleman alle. Men én gang - én gang byr nok anledningen seg til noe mer. Og i mellomtiden får vi nyte de turene vi får og se det store i det små- sammen med de små!










6. oktober 2012

Formiddagstur til Osnessanden

En liten tur til Osnessanden (Ulsteinvik) i dag for rulletrening. Innser at det ikke funker med langtur og rulle-/teknikktrening på samme tur- ikke ennå....Ikke funker det å skulle ta fine bilder mens man holder på heller. Hjernen har nok med å konsentrere seg om en ting....

Heldigvis er Mildrid tilgjengelig som treningspartner. Med hvert vårt avkom medbrakt  utstyrt med bøtter og spader,er barnepassbroblematikken også løst. Snedig- at vi ikke har tenkt på det før!(Strengt tatt hadde Mildrid med seg to, men når eldstemann hevder seg i toppen i rulle NM tells det liksom ikke..)

Kledd etter vanntemperaturen med 2 lag ull + fleece og ellers i full mundur, var bevegligheten redusert maksimalt i forhold til bassengtrening. Og spenningen tilsvarende stor....Men det gikk! I allefall etpar ganger. Bevegelsen i kne og hoftevrikk er i allefall forbedret. Sveipen også, men det må jobbes mer med utgangsstillinga (setupen)- åra tenderer fortsatt til å skjære ned. Men roen under vann begynner å komme tilbake- utrolig deilig, og en forutsetning for å lykkes.

Bonustrening på cowboyredning - som nå sitter som den skal på flatt hav i allefall som følge av rulletreninga, er ikke dumt det heller (spørs når bølgene blir litt større.....). Og når jeg likevel allerede er blitt "våt" (så våt som man kan bli med tørrdrakt altså..) er det også plutselig lettere å kante.

Men jeg må nok ta flere økter i sjøen utover høsten om jeg skal få dreis på sakene. Helst ukentlig. Gjerne frem til våren. Så få vi se da, hvordan det går med motet ettersom vanntemperaturen synker.

Jeg får håpe på en mild vinter. En ualminnelig mild vinter. Og ny, tykk neoprenhette under juletreet......