GLIMT……….
en blogg om tur, naTUR, store og små opplevelser

15. mars 2017

Lofoten

Det er mulig det er jeg som begynner å bli gammel, men det ER litt pes med blogging. Så jeg har lurt på å konvertere til kun Instagram. Legge ut et bilde i farta liksom. Men så synes jeg selv det er såååååå kjedelig å få en drøss bilder i feeden min fra en og samme tur, så hvor ellers enn på en blogg kan man gjøre det uten at det blir for kjedelig? Turen til Lofoten for å besøke Lene blei så full av flotte inntrykk av rå natur, at jeg ikke kunne la være å lage et blogginnlegg om det. Testet GoPro`en på ski for første gang gjorde jeg også- ikke noe selfiestang, men med litt over middels lange armer og et lite stativ funket det greitt likevel.

Skitrekk oppover fra Svolvær, noen høydemetre og en passelig overkommelig tur for en sliten sjel første dagen. Det er luksus å kunne ta seg en tusletur og samtidig oppleve alpine fjell så det holder. Og ettersom skiformen ikke er allverden må man variere. Så neste dag blei det fottur på Skrova. Mariann hadde tatt seg en tur fra Vesterålen for å joine oss på turen. Det er utrolig artig endelig å få hilse på et kjent fjes på ordentlig! Heldigvis hadde hun samme ambisjonsnivå på tur som oss- så med tida til hjelp blei det faktisk en topptur ut av det. Svimlende 281 moh og akkurat såvidt innafor det jeg makter nå om dagen. Henningsvær må man jo besøke når man først er på disse kanter, og kafebesøk på Lysstøperiet var en fin avslutning på dagen.

Tida går jo som kjent alt for fort- jo eldre men blir jo fortere går den. Så før jeg visste ordet av det var det på tide å reise hjem igjen. Men utrolig kjekt å kunne besøke Lofoten igjen- sånn ca 24 år siden sist gang.........

Mariann sin rapport kan du lese om her.



Tur til Nøkksætra







Topptur på Skrova





Takk for turen Lene!



18. februar 2017

Vinterferie

Litt lenge siden, men ikke såååååå lenge siden vinterferien. Første tur i år med ski på beina. Det er bare helt katastrofalt altså. Men en bitteliten skitur er bedre enn ingen skitur. Eldstemann og jeg valgte å renne hele veien ned igjen til bygda etterpå. Huhei hvor det går, sier jeg bare. På bilvegen gikk det i ca 180 (føltes sånn jaffal), og i skogen var det litt hinderløype nedover, med trær som hadde tatt kvelden sist det var stom. Og lite snø sånn generelt, så skia fikk seg noen kraftige riper i sålen. Men men. Det tåler vi. Kjekt var det i allefall.








4. februar 2017

Endelig litt padling!

Henger litt bakpå med både blogging og turliv for å si det litt forsiktig, men bittlittegranne turliv har det vært. Blandt annet en tur rundt Giske i lag med Ann. Jeg har ikke sittet i kajakk på aldri så lenge av ulike årsaker, så litt spent på padleformen. Men det gikk greitt- teknikken har bedret seg siden første gang jeg satt i kajakk så manglende styrke i skuldre og arm lot seg kompensere med tenikk. Og i Greenlanderen dovner ikke foten bort heller. Uplanlagt surf fikk jeg også ved Kvalneset- uten at jeg kolva. Og så fikk vi se haugevis av sel- jeg tror det må ha vært havert. Jeg har aldri sett så mye sel samlet på en gang, ved Giske før, så det var litt kult.

Alt i alt en fin tur mao.








 

11. desember 2016

Rulletrening

Litt lite bloggings for tida, og det skyldes at det er lite å blogge om. Men her forleden fikk jeg det for meg å rulle i lag med Mildrid. Første gang side.......august faktisk. Og da er det jo perfekt med ei rulleøkt i frisk bris, bølger og regn. I desember.....NOT! Men, men. Standardrulla satt på hver side, shotgunrulla og. Alt for kaldt vann og for mye bølger til å prøve meg på de rullene som bare sitter så där, så det utsetter jeg til en vindstille, solrik dag, evt. til våren. Men jeg fikk meg altså en liten tur på og i sjøen, så da var jeg igrunn fornøyd med meg selv.





30. oktober 2016

Under åpen himmel på Grasøyane

Vi har hatt en makalaus høst i år. Sol og nesten vindstille ukesvis i trekk. Rødmende solnedganger, dypblå himmel, stjerneklart og nordlys. De har vært et eventyr! Om vi da ikke skulle kunne oppleve alt dette herlige ute på Grasøyane, båle, se på solnedgangen og sove under åpen himmel? Mildrid er full av energi for tida. Vi hiver oss rundt etter jobb fredag ettermiddag (vanlig prosedyre etterhvert) og kjører ut til småbåthavna på Flø. Grasøyane ligger der ute i alt det blå og lyser hvitt i mot oss.

Ferdig pakket og klart klokken seks, og akkurat tidsnok avgårde til å rekke frem i dagslys. Det er et magisk lys utover. Vinteraktige pasteller blandet i lag med høstens gyldne farger. Innover i fjordene gløder fjellene i kveldslyset- dette har jeg virkelig aldri opplevd før! Vi leiter litt etter en høvelig plass å gå på land. Det er folk her ute som jobber med å sette istand bygningsmassen- vi vil være litt for oss sjøl og styrer unna båthavna. Store steiner og vanskelige landingsforhold over alt, så vi kan like godt gå for den beste utsikten. Olea og Mildrid har fylt kajakken opp med ved og enda til forberedt middagsmat- luksus! Så sitter vi her ute da, nyter skumringstimen rundt bålet og koser oss med god mat og vin (!).

Jeg er spent på å sove under åpen himmel. Fryspinn som jeg er har jeg å forsøkt unngå dette i det lengste, men lokket av muligheten til å kunne ligge på rygg og se nordlyset sjanser jeg på at det går bra likevel. Varmeflaske i soveposen og Hunterduken til Jerven utenpå, så går det fint selv om det blir nattefrost. Midt på natten må jeg opp et lite ærend. Ikke noe nordlys, men en fullmåne som henger rett over og drysser sølv utover mot Runde. For en opplevelse! Jeg knipser noen bilder med mobilen før jeg kryper ned i varm sovepose igjen. Dette er bare helt magisk å få oppleve.

Natt blir til dag og jeg våkner varm og uthvilt til sol og en fantastisk utsikt.Vi tusler rundt, tar noen bilder og gjør klar til frokost. Vi pakker og gjør oss klar til å dra hjem igjen. Litt mer vind i dag, men helt greie forhold. Sjøen har stor kraft i seg og havet reiser seg der det møter stein og tusenvis av vanndråper glitrer mot oss i solen. Ikke en sjel foruten oss på havet i dag heller. For en opplevelse vi har hatt!

Vi er heldige, vi som bor her ute nær havet. Det er bare om å gjøre å gripe muligheten når den byr seg. Det skaper fine minner som gir god lindring når det stormer som værst.











24. september 2016

Kort tur til Dimna

På tide med 24-timers tur igjen, synes Mildrid. Tja, synes jeg. Da må det bli en meget kort tur i såfall. Som i ikke noe langt å padle. "Orker du å padle 2 km da?"- spør Mildrid. "Ja", svarer jeg, mens jeg egentlig tenker "kanskje".

Gunnhild er grei og låner villig bort sin PlayLV. Orange, slank, lekker. Jeg sikler. Romanyen og jeg er ikke helt på talefot for tiden- jeg vurderer å avslutte forholdet, men det er noe med at man vet hva man har, men ikke hva man får. Så da er det å låne for å teste ut tingen. Den ble med ut til Grasøyane på forrige tur og jeg likte den svært godt, så da er selvfølgelig overnatting det neste naturlige steget i et evt. nytt forhold. Vi pakker og legger avgårde korteste vegen. Men planer er til for å endres, så vi tar runden innom Mildrid sin fremtidige bakgård, før vi etter hele 7 km stiger på land og slår opp telt. Bading, mat, bål og natta. Tida går fort på tur.


Været er grått neste dag, men det er vindstille. En liten stund i allefall. Etter relativt kort tid friskner det til, og før vi vet ordet av det blåser det stiv kuling. Vinden løfter vannet opp av sjøen og det hvirvles rundt- det er vanvittig kult å se på, men i de kraftigeste vindrossene har vi ikke fremdrift i det hele tatt. Kan det ha vært borti 18 ms mon tro? Vi snakker veldig lokale værforhold her. Heldigvis er det kort veg til vi er på land, men vi bruker en halvtime på en km. Skikkelig bra treningsøkt altså.


PlayLV er lett å pakke og virker lettdrevet. Når vindrossene stod på som værst var jeg glad det ikke var Romanyen som var med på tur- Playen fanger til sammenlikning lite vind, og det var faktisk mulig å manøvrere den dit jeg ville. Trygg, forutsigbar, myk gange i moderate bølger (har ikke testet i store ennå), ukomplisert. Det lover bra......Litt annerledes å svinge, men det er slikt jeg regner med går seg til etterhvert som man blir bedre kjent med hverandre. Nå gjenstår bare å teste hvordan den er å rulle- og ikke minst surfe, for det er tross alt viktig å kunne leike i lag også. Men det får bli til våren en gang. Inn til videre holder jeg meg til Romanyen, men den lever farlig........Hjertelig takk til Gunnhild som lot meg låne kajakk- plutselig en dag spør jeg om å få låne mer!