GLIMT……….
en blogg om tur, naTUR, store og små opplevelser

22. august 2016

På gjengrodde stier

Med en liten familie spredt ut over det ganske land, har vi bestemt oss for å selge vårt barndoms paradis på fjellet. Ikke en stor, fjong hytte i nærheten av et skianlegg, men et bittelite krypinn langt fra bilvei, og med en utedass som er i ferd med å gå ned i knestående. Her har jeg tilbragt store deler av barndommen. Helger og ferier, mer eller mindre frivillig. Men alltid med glede når jeg først var kommet frem. I sol, i ruskevær, innesnødd og oversvømt. Sammen med familien eller rett og slett alene ettersom jeg vokste til. Her fikk jeg lov til å bare være meg. Ikke måtte passe inn. Pusle rundt hytteveggen. Gå turer. Legge kabal. Høre på Radioteateret: "God aften, mitt navn er Cox. Paul Cox". Etter hvert innså faderen at TV måtte til om husfreden skulle vedvare.

Jeg er blitt en racer til å måke snø på grunn av Hytta. Første mann frem må måke, og jeg var stort sett først. Med en snødybde på 2-3 meter på flat mark sier det seg selv at det blir mye måking gjennom en hel vinter, der vinden fort fyller igjen det man har brukt en time på å fjerne. Måking ned til hyttedøra. Måking ned til dodøra. Måking ned til vedskjuldøra. Og måking ned til isen på dammen sånn at faderen kunne borre et hull så vi slapp å smelte snø. Men noen ganger var dammen bunnfrosset, så da måtte vi til med snøsmelting likevel. En gang snødde vi til og med inne. Da lempet faderen meg ut gjennom stuevinduet som var den eneste åpningen fri for snø, og jeg den eneste som var var liten nok til å komme meg gjennom, men stor nok til å gjøre nytte for meg. Så da var det til med å grave frem døra slik at de andre kunne komme seg ut også. Jeg må ha vært en 10-12 år den gang tror jeg. Så jo- måke kan jeg. Fine trappetrinn i snøen lager jeg og.

Badeland var ikke oppfunnet på den tiden, men på Hytta hadde jeg mitt eget. Elv over svaberg med små kulper på rekke og rad. År om annet kunne vannet i elva bli lunkent av å renne over solvarme svaberg. Eller skarv som vi kaller det- svaberg er liksom mer ved sjøen. Men jeg badet nå uansett vanntemperatur og klarte ikke alltid vente til all snøen var smeltet rundt dammen ved Hytta.

Minnene dukker opp ettersom ryddingen skrider frem. Etterhvert kommer barna opp også,  slik at jeg får vist frem herligheten. Hytta gjør ikke videre inntrykk, til det er de vokst opp med en helt annen standard enn meg. Men de synes det er flott å se likevel. I dagene som kommer koser vi oss. Vi tar et kaldt bad i favorittbadekulpen, går opp til Værmulen og Skjelviksutsikten og ser hvordan Folgefona brer seg som en hvit kappe på fjellene over fjorden på andre siden. Favoritturen framfor noen. Jeg må selvfølgelig vise frem Bersåvatnet også, og forteller om all fisken vi har fått på garn her oppe, og hvor skiløypa går om vinteren.









Men nå er altså tiden kommet for å ta farvel med bardommens paradis. Vi har ryddet, vasket og kastet i flere dager. Noen få ting tar vi vare på- som 1.premien jeg fikk i et skirenn som 5-åring. Jeg ante ikke en gang at jeg deltok......Men den gamle Amerikagyngestolen får stå. Den er ikke verdt å få kink i ryggen av. Det er vemodig, men godt endelig å få tatt en beslutning. Mest sansynlig vil ikke Hytta overleve overgang til ny eier. Til det er dagens krav til hytte blitt for store. Men uansett vil minnene være der. Et sted i mitt hjerte. For alltid.


Takk for alt!


18. juli 2016

På lading i Hoddevika

Jeg er ikke helt i slaget for tiden så jeg henger litt bakpå når det hjelder blogginga. Anyway- rett før ferien tok Mildrid og jeg pluss unger oss en tur til Hoddevika. Igjen. Mest for å komme oss unna hverdagen, men om det skulle lage seg til litt surf ville ikke si nei takk.


Når det kom til stykket blei det lite av både bilder og surfing, så dette innlegget er mer for å dokumentere for meg selv at jeg inn i mellom faktisk drar på tur med kajakk. Litt jaffal.









26. juni 2016

Midtsommardagane i Norddal

Det er Midtssommardagar i Norddal, og eg er blitt spurt om å være med på å halde kajakkaktivitet for born i lag med Liv Marit. Og det vil eg. Men det er først på laurdag. Fredag startar eg helga oppe på Paktarstova og konsert med Valkyrien (All Stars). Det regnar, men god musikk og lokalt øl (Tonga- kan anbefalast) kompenserte i stort monn. Litt lite publisitet om konserten i forkant så det vart ein eksklusiv konsert for dei få fremmøtte.

Laurdag vart det nokre kjekke timar på sjøen i lag med blide og spente ungar, medan det var liv og røre i nausta med sal av diverse lokalt tilvirka. Men det fekk eg ikkje med meg. Etterpå stakk eg meg litt vek og tok nokre ruller for meg sjølv. Ikkje bra, men eg kom meg stort sett rundt. Lenge sidan eg har rulla med Romanyen no, og det straffar seg.

Søndag for vi opp i Herdalen. Og det er jo alltid kjekt. Kanskje vert det ein tur på Heregga med tid og stunder og, om forma kjem seg. Vi får sjå!











5. juni 2016

Årets første rulletrening

Mildrid er i storform og klar for ei rulleøkt på Osnessanden. Eg er ikkje i storform og vil eigentlig berre gjere ingen ting.
Som i INGEN TING. Men sola skin og havet er azurblått og forlokkande.....

Mitt mål for dagen: ei (standard) rulle på kvar side. Mildrid sitt mål for dagen: få til albogerulla. Eg klinar til med standardrulla på kvar side to gonger pluss shotgunrulla på kvar side (hurraaaa- rullene sitt sjøl om eg ikkje har rulla på evigheiter). Mildrid får til albogerulla på begge sider ein drøss gonger, pluss ein bråte andre rullar. Bonuspoeng i fleng her altså.

Avslutingsvis kaffi, sjokolade og ein dukkert i nettoen (på ein litt meir diskret stad enn Osnessanden).
Ein heilt grei laurdag mao. 












2. juni 2016

Slow motion rundt Giske

"Bli med på padletur?" Det er Ragnhild som ringe og lurer. Jaaaaaa......."Du skjønner jeg er i elendig padleform og har brukket ankelen, men har sååååå lyst på en tur". Jeg er egentlig sliten etter småpjasket av noen bølger i Hoddevika, men en sulletur rundt Giske kan kanskje gå. Men presiserer at det i såfall må bli i sakte fart.

Vi møtes ved brua på Giske. Ragnhild humper rundt på en fot, men på forunderlig vis klarer vi å få kajakkene ned av bilen og bort til sjøen. Vinden friskner til og jeg tenker i mitt stille sinn at dette nok blir en meget kort tur......Men vel i kajakken går det seg til. Vi runder første neset. "Alt OK?" Ragnhild lurer. Joda, foreløpig går det greitt så neste delmål blir "Studiostranda" (det heter egentlig Øydgardshamna her, men det navnet husker jeg aldri, og ettersom det ligger et musikkstudio her på ei strand blir det Studiostranda).

Høyrefoten begynner å dorme bort, men etter en liten strekk i kajakken går det seg til. "Skal vi satse på å padle ut til enden?" (Kvalneset heter det, men jeg har aldri sett kval her. Bare sel og det er jo ikke helt det samme). Jeg begynner å bli optimistisk. Vi padler til endes, får oss en liten surf over landtunga som stikker ut i sjøen her, og finner ut at nå kan vi like godt padle hele vegen rundt.

Som sagt så gjort. Vi bytter kajak for en stund og jeg konkluderer med at Valleysete trykker litt mindre her, men mer der så jeg er litt usikker på om jeg skal skifte sete like vel. Må tenke på det. Siste tørna tilbake til start er stri. Det er motvind og motorkraften har dabbet av. Men vi klarer det. Ragnhild med brukket ankel, og jeg med en kropp i streik. Ikke værst det seint en tirsdagskveld!






29. mai 2016

Nedetid

Kroppen streiker. Hodet streiker. Hele meg streiker. Lenge siden jeg har vært på tur og enda lenger siden jeg har padlet. Det er til å bli deprimert av. Jeg orker ikke en gang å holde meg oppdatert på diverse blogger, som jo ellers er å betrakte som små lyspunkt i hverdagen. (Jeg får se om jeg orker å ta meg sammen en dag, men enn så lenge får dere ha meg unnskyldt). Det er sol og sommerlige temperaturer, men jeg føler aller helst for å grave meg ned på ubestemt tid.

Eldstemann skal ha selskap og insisterer på at huset skal være kjemisk fritt for irriterende småsøsken, og så lenge opphavet (undertegnede) velger å gå med klær som er behagelige fremfor lekre må jeg gjerne holde meg unna jeg og. What to do? Hotell er uaktuelt. Vi har ingen å henge hos til langt på kveld. Og de to minste vil aller helst være flue på veggen i storesøster sitt selskap. Dermed er krangelen i gang. Sukk!

Det er da jeg kommer på det mest opplagte- å gjøre om på den skrinlagte planen om å bli med Mildrid og Kristin til Hoddevika!! De to minste er fornøyd med løsningen, eldste er fornøyd og jeg er fornøyd. Sjøl om det innbærer en del styr med pakking etc.

Det var ikke allverdens med bølger i Hoddevika denne gangen, men ypperlig for de minste og for Kristin som skulle lære seg å surfe med kajakk. Selv om ikke formen er på topp og det kjennes det ut som om jeg har fått skikkelig juling nå i etterkant, var det like vel godt å få luftet seg litt. Når man i tillegg kan tilbringe litt kvalitetstid i lag med gode venner i Hoddevika, og det er sol og sommer - ja da gjør det ikke så mye om man har litt nedetid.