GLIMT……….
en blogg om tur, naTUR, store og små opplevelser

21. september 2016

Grasøyane


Grasøyane fyr. Ein av desse viktige vegvisarane langs kysten vår. Den ligg langt nok frå land til å være utilgjengelig dei fleste av årets dagar, men nær nok til å være innan rekkevidde på ein god dag.Tysdag ettermiddag var ein slik dag. Fuglefredingstida er over, sola skin og yr melde nesten ikkje noko vind. Kristin slepp ikkje frå jobben så tidlig som tenkt, menlike vel- marginane er på vår side.

Det er eit eventyr å padle utover. Sommaren har enno ikkje heilt slept taket. Speilblankt hav og sola strør gull utover. Vi snirklar mellom Tøyrane og Skjervøya- ikkje ofte det er stilt nok her ute til å gjere det. Dei andre får auge på ein selkoloni, men eg får berre med meg ein einslig nysjerrigper som lurer på kven vi er. Men det er greitt nok det.

Pause på Grasøya attmed fyret og så heim att i skymninga. Magisk. Men vi har lys på kajakken og lykter og lamper rundt om på nær sagt alle kantar å orientere etter så det er null problem. Det vert seint i land, og eg veit dagen derpå vert stri. Men absolutt verdt det. Eg lovar. 
















31. august 2016

Fri flyt på Dimna

Motivert og inspirert av ei lita uke på Stokkøya var det faktisk fristende når Mildrid ymta frampå om rulletrening. Gode meldinger er jo heller ingen ulempe. Litt lei av Osnessanden fant vi oss ei lita vik ute ved Dimna. Og der la vi oss rett og slett til å flyte. Bare lå der og kjente litt på det. Klarer jeg å flyte uanstrengt? Jeg prøver å bruke hoftene til å kontrollere kajakken. Senker meg ned i vannet- vipper meg opp igjen. Om og om igjen. Lenger og lenger ned helt til jeg ligger opp ned. Med åre. Uten åre. Den siste var litt vanskelig, men med kastetreet gikk det ganske bra. Så bra at jeg kunne svinge meg opp på bakdekk uten å måtte ta rennefart for å komme rundt. Seier!

Jeg tror jeg skal fortsette med å være i flytsona ei god stund til. Nye ruller får vente. Det er i grunn ikke så interessant. For det er i flytsona løsningen ligger. Gi slipp og få kontroll. Ikke helt enkelt det der.......








27. august 2016

Stokkøya 2016

"Eg he tenkt å melde meg på Qajaqteffet på Stokkøya- dokke vert vel med"? Mildrid spør mens ho sender Kristin og meg eit utfordrande blikk. Eit slikt blikk det berre er eitt svar på. Av ulike grunnar har eg ikkje rulla i år, eg har knapt nok vore ute på sjøen, men gud kor deilig det det kunne ha vore å komme seg vekk og få nokre dagar utan å måtte tenke på andre enn meg sjølv! Men ikkje på nokke vilkår- what so ever- skal eg delta i NM, proklamerer eg bestemt.

Sommaren og våren går utan at det vert nokre nevneverdig meir rulling sjøl om eg er påmeld rulleakademiet. Eg har null ambisjonar om å lære meg nye ruller. Planen er å 1) å komme seg til Stokkøya, 2) kose meg i lag med hyggelige folk og evt. 3) ta ei rulle på kvar side kvar dag. Om eg orkar det. Skikkelg ressurssløsing mao, både med tanke på privatøkonomien min og tida dei innleigde instruktørane kunne ha nytta på meir motiverte elevar.

Første dag på Akademiet og eg melder meg på Anders (Thygesen) si gruppe for padleteknikk med grønlandsåre. Eg orkar ikkje tanken på å ligge opp ned i vatnet, endå mindre å radbrekke meg i eit forsøk på å få til spineroll. Så då går eg for støttetak, svingteknikk og framdriftsteknikk i staden. Ingen dum idè, for her fekk eg meg nokre aha-opplevingar. Etterpå var det å øve seg på å flyte. I korte trekk var det i grunn det eg gjorde dei to dagane på Akademiet. Eg berre låg og flaut medan eg prøvde å få kontakt med kajakken, hoftene og meg sjølv. Meditasjon. Nye, trivelige bekjentskap. Dyktige instruktørar. Eg kjenner kreftene kjem sigande. Etterkvart tok eg nokre ruller og. Det kjem seg!

Fredagskveld og foredrag. Vin i glaset. Saligheita senkar seg. Eirin er ivrig og brått er eg påmeld til NM. Eg kryssar av for dei rullene eg kan, dei eg har kunna og den eine eg meiner eg burde kunne få til på ein god dag. Sjøl om eg aldri har prøvd. Men om eg berre skulle få til ei standardrulle på kvar side, vert eg i grunn fornøgd med det og. Resultat: eg fekk til det meste eg kryssa av for, inkludert den eg trudde eg burde kunne få til på ein god dag. 51 poeng og ei tredobling i forhold til dei 17 eg fekk i 2014. Juhuu!

Eigentleg burde eg ikkje skrive så mykje om dette kajakktreffet på Stokkøya. Kor kjekt det er å treffe likesinna, kule, herlege folk, eit laidback opplegg som senker stressnivået og passar meg midt i blinken, kajakkbyggekonkurranse, fortreffelig middag på Strandbaren, fantastiske instruktørar (eg meiner det- verkeleg!), morgenyoga osv osv- for eg vil eigentleg berre ha alt for meg sjølv. Men det er nokke om å ikkje berre være egoist heller.

Det varierer litt frå år til år kven instruktørane er, men dei er alltid blandt dei aller beste i verda (nei, eg tullar ikkje). I år var det Anders Thygesen, Annie Heergaard, Dubside og Maligiaq Padilla som drilla oss. Fantastisk flinke, hyggelige, dedikerte, pedagogiske......eg kan ikkje få rost dei nok. Dei er i stand til å få ein stein til å flyte! Neste år vert det altså nye moglegheiter for deg og å slenge deg med, takket være Trondheim Kajakk Klubb og nokre ildsjeler der. Men eg berre seier det- ligg unna teltplassen min!


PS! Sjekk ut dei flotte bilde til Lars Verket frå treffet. Dei finn du her.













Resultater i NM i Grønlandsrulling 2016
Junior
1 Åsmund W. Thygesen 197.5
2 Sofie Fyksen Sommernes 183.0
3 Maria Midtsand 172.0
4 Iris Fyksen Sommernes 96.0
Kvinner
1 Mildrid Flø 164.5
2 Ingebjørg Kaldjord Svalebjørg 150.0
3 Anne R. Rygh 145.0
4 Pia Lise Selnes 136.0
5 Eirin Malmo 104.0
6 Astrid Bjørnli 95.0
7 Sygni Johansen Aarseth 51.0
8 Grete Nergaard 13.0
9 Maret Krannich 6.0

Herrer
1 Jon David Jenssen 339.0
2 Stig Nygård 161.0
3 Per-Erling Movik 148.5
4 Roger Raknes 142.5
5 Vidar Sørum 135.5
6 Morten Eilertsen 131.5
7 Øystein Paulsen 105.0
8 Tore Gliddi Larsen 89.0
9 Wolfgang Born 86.0
10 Henrik Silferhielm 69.0
11 Nico Vertriest 52.0
12 Thor Ove Carlsen 42.0
13 Wolfgang Wagenbach 41.0
14 Håvard Ramsfjell 27.0
15 Bernt Marius Johnsen 20.5
16 Bård Hofstad 11.0
17 Arnt Ove Roald 8.0

24. juli 2016

På gjengrodde stier

Med en liten familie spredt ut over det ganske land, har vi bestemt oss for å selge vårt barndoms paradis på fjellet. Ikke en stor, fjong hytte i nærheten av et skianlegg, men et bittelite krypinn langt fra bilvei, og med en utedass som er i ferd med å gå ned i knestående. Her har jeg tilbragt store deler av barndommen. Helger og ferier, mer eller mindre frivillig. Men alltid med glede når jeg først var kommet frem. I sol, i ruskevær, innesnødd og oversvømt. Sammen med familien eller rett og slett alene ettersom jeg vokste til. Her fikk jeg lov til å bare være meg. Ikke måtte passe inn. Pusle rundt hytteveggen. Gå turer. Legge kabal. Høre på Radioteateret: "God aften, mitt navn er Cox. Paul Cox". Etter hvert innså faderen at TV måtte til om husfreden skulle vedvare.

Jeg er blitt en racer til å måke snø på grunn av Hytta. Første mann frem må måke, og jeg var stort sett først. Med en snødybde på 2-3 meter på flat mark sier det seg selv at det blir mye måking gjennom en hel vinter, der vinden fort fyller igjen det man har brukt en time på å fjerne. Måking ned til hyttedøra. Måking ned til dodøra. Måking ned til vedskjuldøra. Og måking ned til isen på dammen sånn at faderen kunne borre et hull så vi slapp å smelte snø. Men noen ganger var dammen bunnfrosset, så da måtte vi til med snøsmelting likevel. En gang snødde vi til og med inne. Da lempet faderen meg ut gjennom stuevinduet som var den eneste åpningen fri for snø, og jeg den eneste som var var liten nok til å komme meg gjennom, men stor nok til å gjøre nytte for meg. Så da var det til med å grave frem døra slik at de andre kunne komme seg ut også. Jeg må ha vært en 10-12 år den gang tror jeg. Så jo- måke kan jeg. Fine trappetrinn i snøen lager jeg og.

Badeland var ikke oppfunnet på den tiden, men på Hytta hadde jeg mitt eget. Elv over svaberg med små kulper på rekke og rad. År om annet kunne vannet i elva bli lunkent av å renne over solvarme svaberg. Eller skarv som vi kaller det- svaberg er liksom mer ved sjøen. Men jeg badet nå uansett vanntemperatur og klarte ikke alltid vente til all snøen var smeltet rundt dammen ved Hytta.

Minnene dukker opp ettersom ryddingen skrider frem. Etterhvert kommer barna opp også,  slik at jeg får vist frem herligheten. Hytta gjør ikke videre inntrykk, til det er de vokst opp med en helt annen standard enn meg. Men de synes det er flott å se likevel. I dagene som kommer koser vi oss. Vi tar et kaldt bad i favorittbadekulpen, går opp til Værmulen og Skjelviksutsikten og ser hvordan Folgefona brer seg som en hvit kappe på fjellene over fjorden på andre siden. Favoritturen framfor noen. Jeg må selvfølgelig vise frem Bersåvatnet også, og forteller om all fisken vi har fått på garn her oppe, og hvor skiløypa går om vinteren.









Men nå er altså tiden kommet for å ta farvel med bardommens paradis. Vi har ryddet, vasket og kastet i flere dager. Noen få ting tar vi vare på- som 1.premien jeg fikk i et skirenn som 5-åring. Jeg ante ikke en gang at jeg deltok......Men den gamle Amerikagyngestolen får stå. Den er ikke verdt å få kink i ryggen av. Det er vemodig, men godt endelig å få tatt en beslutning. Mest sansynlig vil ikke Hytta overleve overgang til ny eier. Til det er dagens krav til hytte blitt for store. Men uansett vil minnene være der. Et sted i mitt hjerte. For alltid.


Takk for alt!